26. april 2017

– Jeg har levd med mye sykdom i familien

– Pårørende skal tas på alvor. Pårørende skal ha innflytelse, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland fra Haugesund.

Tekst:

Marie Rein Bore

Journalist

^{(Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)}
Han utdannet seg til farmasøyt, men er nå stortingsrepresentant og sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Ved høstens stortingsvalg står han på en sikker plass på Høyres liste i Rogaland, så det blir politikk på fulltid også i årene framover.

Pårørende. Han vet hva han snakker om. 44 år gammel har han allerede vært pårørende i ulike og vanskelige sammenhenger. Foreldrene hans fikk en datter som døde av kreft før Stensland ble født. Foreldrenes savn og sorg over den døde datteren var en del av hans barndom.

Og da han selv ble voksen og etterhvert fikk tre sønner, opplevde han og kona at den yngste gutten var født med en alvorlig hjertefeil. Det har betydd inn og ut av sykehus, jevnlige kontroller, reiser til Haukeland universitetssykehus i Bergen og seinere til Rikshospitalet i Oslo. En hjerteklaffoperasjon venter når sønnen blir utvokst. I tillegg har han opplevd den pårørendepåkjenningen det er når foreldre blir gamle og syke. Begge foreldrene hans har hatt kreft, men er nå kreftfrie.

– Ja, jeg har levd med mye sykdom i familien. Det gir mye erfaring som pårørende, sier han.

Tallmessig sett er det flere pårørende enn pasienter, mange som lever i vanskelige og arbeidskrevende forhold i år etter år. Mange pårørende som til slutt blir syke og utslitte.

Men de politiske partiene har i liten
grad vært opptatt av de pårørende.

– Da Høyre arbeidet med det nye partiprogrammet, skrev jeg et forslag om pårørendepolitikk, og det ble vedtatt på landsmøtet i vår. Høyre er det eneste partiet som har en egen programfestet pårørendepolitikk, forteller Stensland og viser til de punktene Høyre har vedtatt å kjempe for:

Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs innen helse- og omsorgstjenesten.
Fremme god helse og gode tilbud for den som er pårørende i krevende omsorgssituasjoner.
Bidra til at pårørende tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden.
Peke på utfordringer, behov og mulige løsninger for bedre å ivareta pårørende til syke og pleietrengende.
Tydeliggjøre kommunenes ansvar for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning.

– Disse punktene om pårørende er ikke kontroversielle, men er ganske sterke understrekninger av at pårørendearbeid er viktig, sier han.

Han har pårørende i bakhodet også i den kommende valgkampen:
– Jeg har allerede begynt å jobbe med nyhetsmedier for å få oppmerksomhet om saken. Jeg tror det er viktig å gi et nyansert bilde av pårørendes situasjon.

– Når det gjelder sønnen vår, har vi vært svært fornøyde med den oppfølgingen som han har fått. Vi har opplevd et fantastisk helsevesen, kanskje særlig når det gjelder alvorlig syke barn. Foreldrene mine, som har overlevd kreftsykdom, er ikke alltid så fornøyde. I eldreomsorgen svikter det av og til. En del av svikten skyldes manglende kommunikasjon. Beskjeder som ikke blir gitt, beskjeder som blir misforstått.

For meg er det viktig hvordan både
pasienter og pårørende blir møtt, å
spørre hva som er best for dem.

– Som farmasøyt drev jeg noen år et apotek. Der var vi opptatt av kundefokus, å møte kunden på en god måte selv om det var travelt. Det kunne vært litt mer kundefokus i helsevesenet også.

Mye kan gjøres gjennom bedre rutiner, bedre organisering. Litt for ofte får man høre at «å bedre rutiner koster penger». Men bedre rutiner er bra både for pasient og ansatt, og penger spart på litt lengre sikt.

– Derfor er jeg også opptatt at vi må lage systemer for pakkeforløp når det gjelder sykdommer slik at folk blir mer trygge og sikre på hva som skal skje. Vi har fått det til innen deler av kreftomsorgen, og pakketenkningen må også utvides til andre sykdomsforløp, sier Sveinung Stensland.