To av tre som tar sitt eget liv, er menn. Blant menn generelt er selvmordsraten 18 per 100 000. For menn over 80 er den 33 per 100 000. Dette er bakteppet for satsingen Aldring og helse nå har gjort, i samarbeid med Helsedirektoratet for å forebygge selvmord blant eldre.
Forebygging redder liv
– Når vi ser på alle ressursene som fins for selvmordsforebygging, omtales eldre i påfallende liten grad. Det var på høy tid å ta tak i dette, sier Eivind Aakhus, psykiater, PhD, og fagsjef psykisk helse i Aldring og helse.
Han forteller at de i fjor høst fikk en bestilling fra Helsedirektoratet om å lage ressurser for forebygging av selvmord blant eldre. Under Arendalsuka i august i år lanserte de blant annet en egen nettside med tilhørende undervisningsmateriell for helsepersonell.
– Håpet er at dette skal hjelpe dem til å tørre å snakke med pasienter de frykter går med selvmordstanker. Det handler blant annet om å finne egne formuleringer og øve på dem, sier Aakhus og trekker en parallell til pårørende, som i mange tilfeller kjenner på mye av den samme utryggheten, ja, kanskje i enda sterkere grad. Selvmord og selvmordstanker er ubehagelig å snakke om.
– Men pårørende må vite at det å spørre sin sin gamle far eller mor om de har vært innom tanken å ta sitt eget liv, ikke øker risikoen for at så skjer, snarer tvert imot, forsikrer fagsjefen.
I fjor tok 693 personer sitt eget liv i Norge. Mer enn 25 prosent av dem var i alderen 60+. Økningen i antall selvmord har de siste to årene vært størst blant personer i alderen 80-89 år. Enkemenn og enslige menn dominerer statistikken, og sju av ti personer som tar sitt eget liv, er menn.
Det er viktig å understreke at pårørende IKKE må kjenne på at det er opp til dem å sørge for at en gammel mor eller far IKKE tar livet sitt. Det er et for stort ansvar å bære.
Risikofaktorer
Ifølge Eivind Aakhus er risikofaktorene for selvmord ganske like, uavhengig av alder, men noen kjennetegn preger i større grad de eldre.
– Mye handler om ensomhet og eksistensiell smerte, men også kronisk sykdom, svekket helse, opplevelsen av tap og krenkelser. Mange opplever nok også at de mister kontroll over eget liv, påpeker Aakhus og understreker:
– Det pårørende skal vite er at dersom en eldre person uttrykker selvmordstanker, må det tas på alvor. Det kan være et tegn på at de forbereder et selvmordsforsøk.
– Hva kan pårørende gjøre?
– Først og fremst tørre å spørre. Det er grunnregelen. Og så er det viktig å understreke at pårørende IKKE må kjenne på at det er opp til dem å sørge for at en gammel mor eller far IKKE tar livet sitt. Det er et for stort ansvar å bære. Men pårørende kan sørge for at det blir etablert kontakt med helsevesenet og at mor eller far, dersom det er snakk om alvorlig depresjon, får riktig behandling.
Forutsigbarhet og mening
Pårørende er i de fleste tilfeller en veldig viktig del av nettverket til den gamle. Utfordringen er at man som regel lever to vidt forskjellige liv.
– Men det er ikke alltid så mye som skal til. En melding, en telefonsamtale og innimellom en aktivitet den gamle kan orke og samtidig har glede av å være med på. Og så er det lurt å planlegge fram i tid – avtale at du skal ringe om et par dager eller stikke innom i midten av neste uke for eksempel. Slikt bidrar til å skape forutsigbarhet og mening for den gamle, påpeker Eivind Aakhus.
Han oppfordrer pårørende til å snakke med den gamle om hvordan de opplever hverdagen. Er det for lite som skjer, går det an å kontakte kommunen for å høre hvilke tilbud som fins.
Depresjon, ikke aldring
– Men dersom far eller mor ikke vil være med på noe?
– Om man opplever at mor eller far har blitt mer motvillig og tiltaksløs og kanskje også mindre interessert i familien og det som ellers foregår, er det som regel uttrykk for depresjon. Man skal ikke tenke at det er normal aldring. Blir de behandlet, finner de som regel tilbake til seg selv igjen, understreker Aakhus.
«Å forebygge selvmord, betyr å redde liv», står det på nettsiden til Aldring og helse. Men uansett hvor mye vi forebygger, klarer vi ikke å unngå alle selvmordene. Hva da med de som står igjen?
– Man må unngå skyldfølelsen. Det handler om å forsone seg med det som har skjedd, noe som kan være veldig vanskelig for mange. Men det går. Og det er viktig, avslutter psykiater og fagsjef i Aldring og helse, Eivind Aakhus.
FAKTABOKS: Selvmord blant eldre
I 2023 tok 693 personer sitt eget liv i Norge. Mer enn 25 prosent av dem ble utført av personer i alderen 60+. Økningen i antall selvmord har de siste to årene vært størst blant personer i alderen 80-89 år.
Enkemenn og enslige menn dominerer statistikken, sju av ti personer som tar sitt liv er menn. Hos de eldste mennene er det fem til seks ganger så høye selvmordstall som blant kvinner.
Blant menn generelt var selvmordsraten 18 per 100 000 personer i 2022, for menn over 80 år var den 33 av 100 000. Eldre menn er samtidig underrepresentert i psykisk helsevern.
Trolig er det også mørketall for selvmord blant eldre over 65 år. Dødsfallene deres blir ikke alltid meldt som selvmord selv om noen mistenker at det er slik.
Kilder: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og Folkehelseinstituttet
