– Vi skal være lydhøre
Dette er som et mantra for Pårørendelinjen: «Folk skal ikke ha opplevelsen av å ha ringt feil når de ringer oss». Vi skal være lydhøre og prøve å hjelpe, sier Gry Anette Øvstegård.
Marie Rein Bore
Journalist
I løpet av de siste årene har Pårørendesenteret utviklet et landsdekkende tilbud med en Pårørendelinje, der folk i tillegg til telefon, også kan ta kontakt på e-post eller på en chattelinje.
– Da jeg begynte ved Pårørendesenteret 1. januar 2016, var avtalen at 75 prosent av min stilling skulle gå til utvikling og drift av dette tilbudet. Det betød en del datateknisk jobbing, og det var litt av en overgang fra den tidligere stillingen min som familieterapeut i psykiatrisk ungdomsteam på SUS (red.anm. Stavanger Universitetssykehus), forteller Gry Anette som i dag er fagansvarlig for Pårørendelinjen.
Skriftlig veiledning krevde litt tilvenning
– Til å begynne med kjentes det uvant å skulle uttrykke seg så mye skriftlig. Det skrevne ord står der liksom for alltid, og er opp til mottaker å fortolke. Nå er jeg ikke så redd for det lenger. Enten man kommuniserer muntlig via telefon eller skriftlig på nettet, gjelder det å være lydhør overfor den som har tatt kontakt, forsøke å forstå hva som er viktig for vedkommende.
Gry Anette viser til de fire kjerneverdiene for Senteret som gjelder i møte med pårørende og fagfolk som tar kontakt: Lydhørhet. Tilgjengelighet. Anerkjennelse. Faglig styrke. Hun sier at fremdeles er det flest som tar kontakt via telefon.
– Jeg tror mange synes det er godt å møte et annet menneske gjennom å kunne snakke. For mange pårørende kan det ha vært et stort steg å ta kontakt med Pårørendesenteret. Mange sliter lenge i sin situasjon som pårørende før de ser at dette har blitt så vanskelig at de må snakke med noen, så vanskelig at de trenger hjelp. Det kan være en viktig bevegelse å gå ut av tenkebobla og inn i snakkebobla, sier Gry Anette.
For mange pårørende kan det ha vært et stort steg å ta kontakt med Pårørendesenteret.
Når det gjelder tilbudet med Pårørendelinjen, er to fagfolk på vakt i åpningstiden.
– Vi er et lavterskeltilbud, og når folk ringer eller skriver, er det viktig at de raskt får kontakt med noen. Erfaringen er at vi kan gi hjelp til mange. Noen ganger kan det riktignok være spørsmål eller problemer vi her ved Pårørendesenteret ikke kan hjelpe med, men da er det viktig å ha oversikt og kunne gi råd hvor de kan henvende seg videre, forklarer hun.
– Noen ganger kan livssituasjonen til en pårørende som ringer, være slik at verken hun (red.anm. 80 prosent av de som tar kontakt er kvinner) eller jeg ser noen umiddelbar løsning eller åpenbare handlingsalternativ. Men likevel tror jeg det kan være bra for den pårørende å få snakke med noen, sier Gry Anette.
– Om ikke annet enn for å få satt ord på det som er viktig. Det kan være til hjelp i videre prosess med å håndtere utfordringene man står i.
Hvorfor Pårørendesenteret?
46 åringen fra Alversund i Nord-Hordaland som er utdannet klinisk sosionom og familieterapeut, forteller om bakgrunnen for at hun søkte seg til Pårørendesenteret.
– Gjennom arbeidet som familieterapeut så jeg gang på gang at når en i familien har problemer, påvirker det alle i familien. Det gjelder uansett diagnose, og jeg hadde sett mange pårørende som strevde. Jeg hadde lyst til å begynne å jobbe på et sted som hadde en lav terskel og var lett tilgjengelig for pårørende, et sted der jeg kunne være med og utvikle ting, et sted der det er kort vei fra tanke til handling. Samskaping er veldig kjekt.
Å møte så mange pårørende gjør noe med deg
– Jeg blir både fylt av respekt og ydmykhet når jeg opplever hvor vanskelige situasjoner folk klarer å leve i over lang tid. Og jeg undrer meg over hvordan de kan klare det. Noen har styrke til å tåle utrolig mye. Men samtidig ser jeg hvor viktig det er også å ha styrke til å sette foten ned, erkjenne at noe må gjøres, erkjenne at man trenger hjelp. Dessuten blir jeg enormt takknemlig for alle som er friske rundt meg. Det er ingen selvfølge, sier Gry Anette Øvstegård. 
