23. august 2023

Behov for tverrfaglig samarbeid

Mange barn lider sterkt under foreldrekonflikter. Flere forteller om stor lojalitetskonflikt, sorg, og fortvilelse. Når familiene ikke får rask hjelp i slike saker, vokser ofte problemene både mellom de voksne og for barna. Lange relasjonsbrudd mellom barn og foreldre er ofte et resultat.

F.v.: Anne Guri Amundsen, Anne Kristine Bergem, Kristine Rydningen og Remi Tronhus.

Tekst:

Kristin Lyse

Webredaktør

Torsdag i forrige uke hadde Pårørendesenteret, i samarbeid med Kirkens Bymisjon, et arrangement under Arendalsuka. Arrangementet startet med innlegg fra Anne Kristine Bergem, fra Pårørendesenteret, og Anne Guri Amundsen, fra Myrsnipa Samværssted.

Amundsen sa blant annet at barna blir stående i en lojalitetskonflikt mellom de voksne og kan ofte føle at de må kompansere og trøste, uten selv å møte forståelse på eget savn og sorg.

– Det er ikke sånn at fengsling eller en del alvorlige sykdommer som rusmiddelavhengighet som regel brått dukker opp i en ellers velfungerende familie. Ofte har familiene levd med psykososiale og økonomisk bekymringer over tid, fortalte Bergem.

Familier med samværsproblematikk

Deretter deltok de to i en paneldebatt sammen med erfaringskonsulent Remi Tronhus og barnevernspedagog Kristine Rydningen.

Mange foreldre mister fokus på barna da konflikten tar all plass.

Anne Guri Amundsen, Myrsnipa Samværssted

Foreldre Myrsnipa samværssted har vært i kontakt med forteller om følelsen av å «vandre rundt» i systemet uten å få hjelp. Det er ofte svært tilfeldig hvem som får noe hjelp, og hvordan de blir møtt i det offentlige.

– Mange opplever å falle mellom to stoler og kan gi opp da de ikke orker å forholde seg til mange ulike instanser, fortalte Amundsen.

På spørsmål om hva de tror skal til for at familier i høykonflikt skal slippe å dra samværet for retten, svarte Amundesen at det mangler et praktisk tilbud.

– Det mangler et praktisk tilbud som ikke bare handler om samtaler eller veiledning, men noen som kan gjennomføre og bistå for å trygge både foreldre og barn. Og for å kartlegge hva vi kan få til for å gjennomføre samvær og være en støtte. Og jo fortere vi kommer inn, jo lettere er det å få til.

Hun ønsker seg mer tverrfaglig samarbeid mellom de ulike instansene som skal støtte familier med samværsproblematikk.

A little less conversation, a little more action, please.

Anne Kristine Bergem, Pårørendesenteret

– Jeg kom til å tenke på en musikal jeg var på for noen år siden, som var basert på Elvis. Den het «A little less conversation, a little more action, please». (...) Fordi det nytter ikke å sitte inne på et kontor og snakke om. Det nytter ikke å snakke om at det er viktig at foreldre snakker med barna sine. Man må faktisk være der sammen med familien, og vise, veilede og snakke med barna sammen.

Når en forelder er i fengsel, eller soner på annen måte, går straffen utover barna og familien. Prosjektet FRI Barn og familie jobber for å redusere disse belastningene.

Offentlige og ideelle aktører

På spørsmål om hva den grunnleggende forskjellen på å få et tilbud fra ideell aktør i motsetning til det offentlige tilbudet er, svarte erfaringskonsulent Remi Tronhus:

– Det er jo sånn at vi som en ideell aktør ikke har bare ett tilbud, men vi kan tilrettelegge etter behovet til hver enkelt av våre deltakere eller brukere. Vi har ikke et opplegg som vi fremlegger, men vi skreddersyr et opplegg for hver enkelte deltaker eller bruker sammen med dem.

Det er mange gode aktører der ute, som gir gode tilbud til familier i vanskelig situasjoner. Gå gjerne inn på Karttjenesten for å få oversikt over aktuelle hjelpetilbud.

Du kan se hele arrangementet med innlegg og paneldebatt i opptak her.