Blås i jula!
– Mange tenker på jula som en terskel man bare må over, sier forfatter og satiriker Knut Nærum, som har skrevet juleshowet «Blås i jula», om Frank, som har et trøblete forhold til jul.
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
I en tid der alle skal være lykkelige og glade i hverandre, der problemer ikke har plass eller vanskelige ting ikke skal snakkes om, er det mange som kjenner på bekymring og stress når jula nærmer seg.
I Nærums satiriske forestilling «Blås i jula» er det karakteren Frank som målbærer det vanskelige:
Poster og «likes»
– For eksempel klarer han ikke å synge «Deilig er jorden». Det snører seg i halsen på ham. Så fort han hører den første julesangen om høsten, begynner han å klø over hele kroppen, forteller Nærum, som for mange nok er mest kjent fra sin periode som fast paneldeltaker i NRKs «Nytt på Nytt». Men Nærum er også tegneserietegner og forfatter.
«Blås i jula»-karakter Frank har han utstyrt med veldig mye av det han selv synes er strevsomt med julefeiringen.
– Det ville ha vært en veldig god ting om vi klarte å løsrive oss fra alle forventningene, sier han og tror at mange tenker på julehøytiden som en terskel man bare må over. Det er så mange ting som skal innfris, helst også på flere flater. For julen handler ikke bare om familieselskaper og andre sosiale sammenkomster, men også om poster og likes.
En skakk jul
– Sosiale medier har gjort det enda vanskeligere for oss, fortsetter Nærum som imøtegår flere av de mange innholdsmomentene i julen gjennom sin nye julefortelling, skrevet på forespørsel fra NyNorsk Messingkvintett. Ønsket var et manuskript til en sceneforestilling sammen med solist Frank Havrøy, som er sanger og skuespiller.
– Bestillingen var å gi «et skakt bilde» av jula, der kvintetten ønsket å leke seg med de kjente julesangene, samtidig som de fikk en bærende tekstlinje gjennom hele forestillingen. Dette resulterte i fortellingen om Frank, som hater jula, forteller Knut Nærum, som har gitt Frank en forhistorie; noe skjedde en julaften da han var barn.
«Forventning» er et viktig ord – det er kanskje det jeg har ment mest – at vi må senke forventningene – for de er så høye at det er vanskelig å ikke bli skuffa i jula.
Travel og glorete
– Jeg har selvfølgelig overdrevet det meste, sier han og gir et aldri så lite innblikk:
– Frank får en aha-opplevelse underveis i sin egen fortelling og kommer nærmere sin egen barndom. Han skjønner etter hvert hvorfor jula er blitt så trøblete. På veien til erkjennelsen er det imidlertid mye surring rundt pakker, kort, pynting og hvem som skal ha besøk av hvem – om julekonserter og alt dette blanke, kommersielle og overstadige som gjør at det som kunne ha vært en stille og fin tid sammen med folk man er glad i istedenfor blir pes, sier Nærum, som ikke selv har et vanskelig forhold til julehøytiden. Han har imidlertid mange meninger om tingenes tilstand.
– Jula har blitt travel og glorete istedenfor god og lun. I tillegg kommer den sosiale sjongleringen og alle forventningene, sier han og stopper seg selv før han går videre:
Senk forventningene
– «Forventning» er et viktig ord – det er kanskje det jeg har ment mest – at vi må senke forventningene – for de er så høye at det er vanskelig å ikke bli skuffa i jula.
Selv om Knut Nærum i flere intervjuer har beskrevet «Blås i jula» som en forestilling for folk som kan oppleve jula som vanskelig, har han ikke gjort seg noen refleksjoner over det å være pårørende i julen. Når vi spør, svarer han:
– At julehøytiden med alle sine forventninger om glede og familieidyll kan gjøre en allerede krevende situasjon enda mer krevende, er det ingen tvil om. De pårørende har i utgangspunktet nok å tenke på. Ofte er det også mye dårlig samvittighet knyttet til pårørenderollen, noe det kan være vanskelig å gjøre noe med.
Det kan bli en god jul
– I «Blås i jula» finner Frank sin egen løsning. Men i den sosiale og politiske virkeligheten hadde det trolig vært en god ting om julen kunne løses på annet og bedre vis. Kanskje er det ikke så mye som skal til.
– Hva vil du egentlig si med «Blås i jula»?
– Jeg ønsker to ting: Det ene er at publikum skal kunne si: Ha-ha, slik har jeg det også. Og det andre er at de skal tenke: Jo, det kan bli en god jul. En siste ting: Å hjelpe folk til å glede seg ved å snakke om de tingene som kanskje ikke trengs.
Forestillingen «Blås i jula» settes kun opp med to forestillinger i år – begge på Edderkoppen i Oslo – begge i starten av desember. 
