Tiden er kommet for å sette seg inn i hva som som venter deg og din familie i fremtiden. For slaget om fremtidens helsetjenester står nå.
Hva ligger egentlig bak alle de fine ordene, den dagen du eller dine har behov for helsehjelp, pleie og omsorg?
Men – den aller største privatiseringen av helse og omsorgstjenestene, den skjer i regi av Staten.
Budskapet er at alle-skal-hjem så sant det er mulig. Du har sikkert hørt og lest alle ordene. Hjemme lengst mulig. Hjemmesykehus. Digital hjemmeoppfølging. Raskt ut så du kan komme hjem. For du vil jo være hjemme ikke sant?
Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen
Dette er retorikken som benyttes som et mantra. Vi vil visst tilbake til egen stue og seng, selv når vi er på vårt sykeste og svakeste. Men kan man regne med at det gjelder for alle?
Det som skjer, er at våre hus, leiligheter og hjem egentlig blir behandlingsrom, små sykehus og våre sykehjem. En seng på sykehus eller institusjon koster for mye. Din egen seng er mye billigere for samfunnet.
Vi ser allerede nå at kommuner lager egne seniorsider hvor det vises til «gjøremål du kan kjøpe deg ut av». Selv kommunene oppfordrer altså til at borgerne ordner seg selv med private tilbud. Se for eksempel nettsiden seniorigjovik.no, som Gjøvik kommune står bak.
Denne omdreiningen virker. I Oslo er snitt botid på sykehjem nå under et år for eldre som får en sykehjemsplass, mens den for ikke så lenge siden var rundt fem år. De er altså fire år lenger i eget hjem før plassen tildeles.
Er det noen som har sett på hvordan de fire årene forløp, om det faktisk var bra, og i så tilfelle – for hvem?
Det er budskapet i alle offentlige meldinger, NOUer og reformer. I Helsepersonellkommisjonen er pårørende sågar en av de tre bærebjelkene. Tiltakene er fine ord om at pårørende skal «høres og involveres mer».
Hva dette egentlig betyr er: De forventer at du gjør mer.
Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen
Derfor skyver man nå i økende grad behandling og senger ut av det offentlige og hjem til hver enkelt av oss. Pårørende er jo en ressurs, og ressurser er til for å brukes.
Men vi vet at det er ikke bare fagfolk det blir mangel på fremover, det blir færre yrkesaktive pårørende per pensjonist. Likevel satser vi på en politikk hvor eldre og syke skal være hjemme, mens store deler av den voksne befolkningen skal være yrkesaktive – og pårørende.
Disse pårørende skal yte mer. Hvordan de skal klare det, er det få som har løsninger på.
Det er nå disse tiltakene må komme.
Det er vi og våre nærmeste som skal leve med konsekvensene av helsepolitikken i det moderne Norge. Når vi nå skyver helsetjenestene inn i de enkelte hjem, da må vi faktisk få tiltak og løsninger som gir oss tillit til at det går. De fine ordenes tid er forbi.
I kommende valgkamp bør du finne ut hva du synes er viktig, og hva partiene sier de vil gjøre for å få borgernes helsetjeneste. Spør, etterlys og be om dokumentasjon.
For det er du og dine nærmeste som er med på å ta regningen for en helsetjeneste som i stadig større grad skal hjem i vår egen stue.
Kronikken ble først publisert på Altinget.no
(Gjengitt med tillatelse)