Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Det brenner under våre føtter, men det er for oss kvinner det brenner mest. Vi kan faktisk risikere å bli totalt utbrent.
Tekst:
Anne Torill Brimsø og Ingvil Aarrestad Godeset
Fagkonsulenter for Pårørendesenteret
Nye sykefraværstall fra NAV taler sitt eget språk. Sykefraværet i 2024 var for kvinner på 7,5 prosent og 4,3 prosent for menn. Ifølge NAV skyldes kvinners høye sykefravær at de oftere rammes av alt fra muskel og skjelettlidelser til depresjon og migrene.
Skyldes dette at vi er svake, eller kan det faktisk være at vi blant annet pålegges og tar for mye ansvar som kvinne og pårørende?
Pårørende generelt har dårligere helse enn resten av befolkningen. Pårørende kvinner har dårligere helse enn menn i samme situasjon og kvinner kjenner mer på totalbelastningen knyttet til pårørenderollen.
Pårørendepolitikk er kvinnepolitikk
8. mars er en viktig kampdag for alle kvinner, og vi kan ikke hvile på laurbærene. Kvinner som er i en pårørendesituasjon har ikke et ønske om å bli sykemeldt. Det er snarere et symptom på manglende samarbeid og systemer som ikke snakker sammen.
Det er mye god helse i arbeid og det er en klar sammenheng mellom helse og arbeidsevne. For mange pårørende er det nettopp jobbarenaen som gir livet en grad av normalitet, med mening, mestring, tilhørighet og glede.
Jeg har heldigvis en jobb der jeg treffer folk. Jeg får mye glede av det. Så hadde jeg hatt en jobb som ikke gav meg noe, så hadde jeg ikke hatt påfyll i det hele tatt. Pårørende kvinne
Men det er dessverre ulike forventninger til kvinner og menn som pårørende. Som Anita Vatland i Pårørendealliansen så betimelig skriver: Hvordan skal vi klare å være både en lønnet arbeidstaker, samtidig som det forventes at vi yte mer som ulønnet omsorgspårørende?
Når det fra politisk hold forventes at pårørende i årene som kommer skal gjøre mer og stå lenger i jobb, er det grunn til bekymring. Som kvinner står vi overfor et reelt tilbakeskritt for likestillingen. Hverken kvinnen selv eller samfunnet har råd til dette.
På tide med kloke og viktige valg
Stadig flere eldre trenger hjelp, men ressursene fra kommunen følger ikke etter. Da flyttes pleie- og omsorgsoppgaver tilbake til hjemmet. Er vi kvinner villige til å risikere helse, arbeidsdeltakelse og pensjonspoeng for å gi ulønnet omsorg og pleie? Og er det «lønn nok» med anerkjennelse og takknemlighet for jobben vi gjør? Hvis svaret her er «nei», må vi begynne å gjøre kloke og viktige valg for fremtiden. Og det litt brennkvikt.
Kanskje det er på tide at kvinner støtter hverandre i å gi litt mer slipp. La menn få gjøre pårørendeoppgavene på sin måte. Vi trenger et pårørendevennlig arbeidsliv med bedre løsninger for å kombinere arbeid og omsorg og «den nye tidsklemma». Ny teknologi, omorganisering og god ledelse vil bli enda viktigere i fremtiden. Gi fagpersoner de betingelsene de trenger for å gjøre den viktige jobben de kan.
Realiteten er at vi går tom for velvilje og innsats før vi går tom for penger.
