Ring eller chat med oss – alle våre ansatte har helse- og sosialfaglig utdanning og taushetsplikt. Pårørendelinjen er åpen for pårørende, etterlatte, og fagpersonene som møter dem, alle hverdager fra kl. 10:00 til 17:00.
Jo, eg sidde nå her å tenkte litt.
Ka me dagen i dag ... Koss blir det nå?
Det e vel eg så må gjør noge for å ta tak i min dag.
Det vel eg så ska skapa dagen min.
Men ka med de rundt meg?
De skape jo sin egen dag, men de bidrar og te å skaba min.
Kos har då du det i dag? ... Partneren min?
Har du det rimeligt greit?
Jo, eg må vil få sei at dagane e ikkje heilt lige.
Du vett, kreften, diagnosen, usikkerheten, den indre smerten, angsten, og mine seinskader.
Derfor lure jo eg på, ... Koss har du det i dag?
Partneren min, familien min, dokke andre rundt meg, det angår og berøre jo dokke og.
Jo, me blei vel alle litt kreft ... jo, konå ... familien, alle de nære blei plutselig ... kreft.
Min måde å ver på, min sykdom, min angst, mine fortvilelse og evne te å takla dagen på... Påvirke jo ditt liv og!
Men kem tar vare på deg då?
Eg tenkte vel på det mesta når livet blei snudd på håve ... Det gjorde sikkert du og.
E det slutt nå? ... E det nå eg ska dø?
Ka tanka og følelser fylle deg ... ja ... dokke rundt meg?
For plutselig va det kreften det handla om.
Kem e det så høre på deg?
Kem e det så e der for deg?
Kor tar du kreftene fra?
Klare eg det å visa takknemlighet ... sei det te dokke, at dokke jo e så viktige og fantastiske for meg?
Når dokke stille opp og gjer meg den støtten eg trenge.
Du e pårørende, du gir meg noge i det dagliga,
Men du trenge og å påfyll ... snakka med nogen, om at livet og kreften for partneren din snudde livet ditt på håve ... og alt det gjorde med deg ... og kanskje fortsatt gjør med deg.
Kem e det så tar tag i deg ... E hos deg ... E der for deg.
Når fortvilelsen og den indre smerten kjennes så tung.
Når redselen, sinne, sorg, avmakt, og den indre uroen og fortvilelsen komme krypande?
Eg bare spør? ... Eg må bare få sagt det, for eg har opplevd det. Me har levd det.
Mitt liv ... våre liv ... jo, de rundt meg ... Me fekk alt snudd litt litt på håve.
Tusen takk te alle dokke rundt meg, dokke så var der ... og e der.