Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
24. juni 2024

Er du inne i et usunt mønster?

Vi mennesker er mer tilpasningsdyktige enn vi tror. Det gjelder også i møte med sykdom hos våre nærmeste. Det som på avstand virker som en umulig situasjon viser seg ofte å bli en hverdag med opp- og nedturer. En annerledes hverdag, men like fullt en hverdag. Vi mobiliserer når det trengs. Noen ganger blir imidlertid belastningene for store og langvarige. Å oppdage et usunt mønster er første skritt for å gjøre noe med det.
Er du inne i et usunt mønster?
Ellipse%2035
1660213337999
Tekst:

​Cathrine Bull-Stien

Psykolog og journalist

Søvn

Mange vil kjenne seg igjen i at søvnen er det første som forstyrres når en vi er glad i blir syk. Når dagene er fylt med plikter og distraksjoner gir kvelder og netter tid og rom til de store bekymringene og spørsmålene. Dessverre.

Vit at vi tåler å sove kortere og dårligere i perioder. Enten vi er pårørende, har små barn eller en valp i hus. Bekymringer om å ikke få sove gjør oss lys våkne. Derfor er vissheten om at vi klarer oss gjennom perioder med dårlig søvn en trøst.

En viss grad av ro inni deg er nødvendig for at du skal klare å falle i søvn. Demp belysningen og unngå tunge måltider, sukker og alkohol et par timer før leggetid. Bruk kroppen din i aktivitet, og få dagslys hver dag. Reality, sosiale medier, action og spenning på skjerm er lurt å unngå. Noen foretrekker å legge skjermen helt vekk. Andre sørger for at innholdet er litt interessant uten at det vekker deg opp.

Når tanken om at «dette må jeg huske på i morgen!» dukker opp, så skriv det ned på en notatblokk du har liggende på nattbordet. Bli kjent med hva som hjelper akkurat deg å roe ned. Mange har nytte av ulike former for mindfulness, meditasjon og pusteøvelser.
 

Senk tempo og ambisjonsnivået på dagtid i perioder med dårlig søvn, og vit at det trolig er forbigående.

 

Konsentrasjon, oppmerksomhet og glemsel

I perioder med store belastninger og stress, slik vi vet skjer i pårørenderollen, er nedsatt konsentrasjon et kjent fenomen. Du glemmer å låse døra, detter ut av samtaler og stirrer inn i PC-skjermen på jobb uten å få skrevet et ord. Å ikke «fungere» som du pleier er frustrerende, ubehagelig og noen ganger skremmende. Mange presser seg enda mer i et forsøk på å «ta seg sammen». Dersom plagene kommer av overbelastning kan forsøk på å «skjerpe seg» gjøre vondt verre.

Noen blir bekymret for om de har utviklet demens eller har ADHD. Oppstår plagene parallelt med belastninger i pårørenderollen er dette neppe tilfellet. Mobilen er et godt verktøy for å kompensere for glemsel. Skriv ned notater på mobilen, og sett på påminnelser. Ta stilling til om det er oppgaver du kan nedprioritere, utsette, sette bort til andre, eller takke nei til. Tenk igjennom om det vil gagne deg om flere i nettverket ditt får vite at du står i en pårørenderolle. Ha litt tålmodighet med deg selv, og be andre om det samme.

 

Omsorgstretthet

Mennesker i omsorgs- og hjelperoller, enten det er på hjemmebane og/eller på jobb, står i risiko for fysisk, emosjonell og mental utmattelse. Fenomenet går under begrepet omsorgstretthet. Noen vil beskrive det som en opplevelse av å være «avskrudd» eller «nummen». Kapasiteten til å ta vare på andre og deg selv er skrumpet inn. Selvomsorg og -ivaretakelse føles som et ork, og forsømmes. Omsorgstrettheten kan for en del komme sammen med fysiske plager som hodepine, muskelsmerter og hyppige infeksjoner. Å stå alene som pårørende kan gjøre deg ekstra utsatt.

Tenk igjennom hva som pleide å vekke interesse og glede. Bestem deg for å ta opp et par av disse aktivitetene. Mer komplisert enn å prioritere å gå tur eller bruke tid på å lage et godt måltid fra bunnen, trenger det ikke å være. Ikke vent til du har lyst, fordi mangel på lystfølelse og motivasjon er del av denne tilstanden. Prøv å gjøre det likevel. Trolig vil du kjenne på glimt av glede og interesse når du først er i gang.

Hvis plagene er langvarige og omfattende, er anbefalingen å oppsøke helsehjelp. For eksempel telefontjenesten til Pårørendesenteret, kommunehelsetjenesten og fastlegen.
 

Å gjenkjenne reaksjoner og plager, og vite at disse er vanlige, kan føles lettende. 

 

Isolasjon

Mennesker har ulike behov for sosial kontakt, både i form og mengde. Legg merke til om sosiale relasjoner og situasjoner som tidligere gav påfyll og glede, ikke gjør det lenger. For eksempel at lunsjen med kollegaer som før var et høydepunkt, nå kjennes som et mas. Eller at du avslår en invitasjon til et middagsselskap du tidligere ville ha gledet deg til. Det er med andre ord endringer i ditt sosiale behov og overskudd du skal være oppmerksom på.

Tenk over om mer tid for deg selv er en måte å hente deg inn på? Gir det mer overskudd og kjennes som en nyttig pause? Eller det motsatte? Hvis tiden alene går med til nedstemt grubling gjør du lurt i å bryte med mønsteret. Husk at tid med mennesker som vil deg vel gir et skifte av fokus, en pause fra bekymringer om sykdom.
 
 

Sett en fot i bakken

Å bli pårørende innebærer en endret hverdag. Inni deg skjer også endringer. Søvn, sosialt behov og deltakelse, konsentrasjon og følelser påvirkes. En trøst er å vite at det meste er forbigående. Enten endrer situasjonen og sykdomsbildet seg, eller den nye situasjonen blir en slags normalitet det går an å leve med.

Å gjenkjenne reaksjoner og plager, og vite at disse er vanlige, kan føles lettende. Mye kan snus hvis du tar noen grep tidlig. Å forebygge er bedre enn å gå i et usunt mønster helt til «batteriet ditt er nede på null. De vanligste plagene pårørende opplever sier noe om hvor tøft det er for kropp og psyke å stå i denne rollen.

Når du selv eller de rundt deg merker at du ikke lenger er ditt vante jeg, og at dette har pågått over tid, sett en fot i bakken, bruk nettverket ditt eller søk helsehjelp.

Trenger du noen å snakke med?
Pårørendelinjen har åpent alle hverdager fra kl. 10:00 til kl. 17:00. Alle som jobber hos oss har helse- eller sosialfaglig utdanning og taushetsplikt.

Ring oss på tlf. 90 90 48 48 eller bruk chatten nede til venstre.

Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut