Ola er 30 år og bor sammen med mange ulike mennesker i den lille landsbyen Vidaråsen utenfor Tønsberg. Her lever de tett på naturen, i roligere tempo og det lille samfunnet er tuftet på inkludering, forståelse og respekt.
Ola trives stort sett, og er en engasjert, morsom og ærlig fyr. Og så var det én ting til: Ola har en lett utviklingshemming.
Han snakker åpent og med undring om dette, men lurer på om folk først og fremst ser på ham som en person med en diagnose? Når Ola mister en viktig brikke i livet sitt, reflekterer han over tilværelsen og hva han kan gjøre for å bli mer selvstendig.
Lovende anmeldelser
Regissør Ragnhild Nøst Bergem har dette å si om motivasjonen bak filmen:
– Personer med utviklingshemming opplever ofte å bli snakket om, men kommer sjelden til ordet selv. Jeg mener det er svært viktig at de det gjelder faktisk selv får tale sin sak. For vi lever i en verden hvor det kommer til å fortsette å være noen som er litt annerledes, men jeg håper at skillet mellom «oss» og «dem» ikke skal være like stort som nå. Det er derfor av betydning at de kan dele av sine erfaringer og sine liv. Kanskje er vi ikke så forskjellige fra hverandre likevel?
Under HUMAN-festivalen vant filmen 2. pris (hederlig omtale). Juryen begrunner dette blant annet med: Filmen er et nært portrett av et menneske som oftest blir omtalt som representant for en gruppe, og som blir snakket for av andre. Men vi møter et unikt og karaktersterkt individ, klar til å bruke sin egen stemme når sjansen byr seg.
