– Som regel går det tre-fire dager fra den omkomne er funnet til de pårørende kan få vedkommende utlevert. Det kommer selvsagt an på type hendelse og forløp, men i arbeidet med identifisering jobber vi både postmortem (PM), som betyr etter død, og antem mortem (AM), som betyr før død, forteller Løken, som har en særskilt oppgave som koordinator i forbindelse med ID-oppgaver.
Dette er en oppgave man utnevnes til for tre år av gangen og som den erfarne politioverbetjenten har hatt siden 2017. I sitt daglige virke jobber Gunvor E. Løken med avhør av barn ved voldsseksjonen i Kripos.
Må finne «match»
Det ligger så vel juridiske som etiske, menneskelige og statistiske vurderinger til grunn for at det nedlegges betydelige ressurser i identifiseringsarbeid i forbindelse med større hendelser. I Norge er en egen identifiseringsgruppe (ID-gruppen) organisert under Kripos og består av politietterforskere, kriminalteknikere, rettsmedisinere, rettsgenetikere og rettsodontologer.
– Kriminalteknikerne utfører PM-arbeidet på åstedet, mens politietterforskerne innhenter opplysninger fra lege, tannlege og pårørende, det vi kaller AM, forklarer Gunvor E. Løken og legger til at AM-arbeidet gjerne foregår i samarbeid med de pårørende.
Kan ta tid
Så snart de nødvendige AM- og PM-opplysningene er innhentet, sammenliknes de. For å få en sikker identitet, kreves det i henhold til Interpols standard «match» på minst ett hovedkriterium, som er fingeravtrykk, DNA eller tenner. Hovedkriteriet bør understøttes av et tilleggskriterium som typisk er medisinske funn, taktiske opplysninger eller kriminaltekniske funn. Først når «match» er oppnådd, kan kroppen frigis til de pårørende som skal forestå begravelsen.
– Politiet innhenter opplysninger fra lege og tannlege og er på jakt etter fingeravtrykk. Åstedsarbeid og obduksjon kan ta tid. Prøver skal analyseres og resultatene sammenliknes. Tiden slike undersøkelser tar, varierer fra sak til sak, men om all logistikk fungerer, kan ID-arbeidet på enkeltsaker være klart etter tre-fire dager, oppgir Løken. Dreier det seg om store hendelser med mange omkomne, kan det imidlertid ta lengre tid. Målet er uansett å jobbe så effektivt som mulig uten at det skal gå utover kvaliteten.
Målet er uansett å jobbe så effektivt som mulig uten at det skal gå utover kvaliteten.
Nysgjerrig på pårørende
At Gunvor E. Løken etter lang tid i politiet søkte seg mot ID-arbeid, skyldes flere ting:
– Jeg har i stor grad jobbet med fornærmede og siktede oppigjennom. Pårørenderollen, som jo er en viktig del av arbeidet vårt, har jeg imidlertid arbeidet lite med. Jeg begynte å bli nysgjerrig på pårørendearbeidet, på hvordan det foregår, på hvordan det er å stå i, på hvilke følelser som mobiliseres og på hvordan man takler det.
Hun var spent på hvordan det ville være å møte pårørende i tunge faser, hvor sorgen dominerer, og husker veldig godt da hun var sammen med politiets lokale pårørendekontakt i forbindelse med en brann som involverte to familier.
Ulik sorg
– De var så forskjellige de to familiene, der det hos den ene var en stille, gjennomborende sorg, som jeg nærmest kjente fysisk, mens det hos den andre familien var en mer levende og støyende sorg, beskriver hun.
For Gunvor E. Løken var det viktig å kjenne på hvordan det var å være pårørendekontakt i politiet, da disse er viktige samarbeidspartnere for ID-gruppen når store hendelser skjer.
– Min rolle som koordinator i ID-gruppen er å koordinere arbeidet sammen med det gjeldende politidistriktet, som en ekstra ressurs til den i politiet på stedet som er pårørendekontakt, poengterer hun.
Informasjon viktig
– Hva opplever du er det viktigste for pårørende til personer som må identifiseres?
– Informasjon! Svaret kommer kontant.
– Det de pårørende mest av alt ønsker svar på er hva som er skjedd, hvorfor det har skjedd og ikke minst, når de kan få den døde utlevert. For oss er det viktig å forklare prosessen med ID-arbeidet og hvorfor det er slik, avslutter politioverbetjent Gunvor E. Løken.
Mer om Kripos sitt ID-arbeid får du på årets Pårørendekonferanse 18. september, der politioverbetjent i Kripos, Gunvor E. Løken, er en av foredragsholderne. Konferanseprogram og -påmelding finner du her.
