25. mars 2017

Ny daglig leder for Pårørendesenteret

Unn Birkeland er ansatt som ny daglig leder ved Pårørendesenteret i Stavanger. Hun begynner i stillingen 1. april.

Tekst:

Marie Rein Bore

Journalist

Unn Birkeland er 51 år gammel, bosatt i Gjesdal i Rogaland. Av utdannelse er hun sykepleier, men har seinere tatt en master i ledelse ved BI, som hun tok parallelt med jobben.

– I tillegg har du en spennende og innholdsrik arbeidserfaring?
– Ja, jeg har gjort veldig mye forskjellig. Jeg har hatt lederjobber innen kultur, helse, luftfart, veiledning. Fellesnevner er at det handler om å lede folk som utfører en tjeneste for andre. For meg er det viktig å få folk til å jobbe sammen slik at forholdene blir gode og trygge for de som skal motta tjenestene, sier Birkeland.

Hun holder også tak i det opprinnelige yrket sitt, nemlig sykepleien.

– Ja, jeg tar ekstravakter på sykehjem og i hjemmesykepleien. Dermed møter jeg mange pårørende, og har fått et klart bilde av hvor ulike pårørende kan være; pårørende er sterke, er slitne, er forbanna, er utmattet, pårørende er så mangt. Det er en viktig erfaring å ta med seg inn i jobben min ved Pårørendesenteret.

– Du er også politisk aktiv?
– Jeg kom til et punkt i livet der jeg følte at den kompetansen og de erfaringene jeg hadde, kunne brukes ut fra et politisk verdivalg. Og jeg er et 100 prosents-menneske. Jeg kan ikke bare være med litt. Så jeg ble nummer to på KrF-lista med en gang. Nå sitter jeg både i kommunestyret og formannskapet i Gjesdal.

– Hvorfor valgte du å søke på stillingen som daglig leder ved Pårørendesenteret?
– Dette var en utrolig spennende utfordring som gir meg mulighet til å koble helsefaglig bakgrunn, ledelseserfaring, nettverksbygging, politikk og strategi på en flott måte.

Det er viktig for meg å finne mening i
organisasjonens virke når jeg involverer
meg, og det har jeg absolutt funnet
på Pårørendesenteret.

– Som ny daglig leder, hva kommer du til å jobbe mest med?
– Jeg vil arbeide mye med strategi, kommunikasjon mot myndigheter, fylkeskommune og kommuner, og med Pårørendeprogrammet.no som jeg har redaksjonsansvar for. Så blir det ledelse av senteret og de flotte medarbeiderne som er tilknyttet der.

– Kan du utdype dette med strategijobbing?
– Det gjelder strategi både i forhold til organisasjon og økonomi. Det blir sentralt å sikre en langsiktighet for Pårørendesenteret slik at vi kan være trygge på å planlegge over tid. Målet er å komme inn som en fast post på statsbudsjettet. Jeg skal også jobbe med å utvikle organisasjonen videre, mer samarbeid med øvrige organisasjoner, statlige og kommunale helseetater.

– Har du selv pårørendeerfaring?
– For meg er det viktig å understreke at alle har pårørendeerfaring. Det skal ikke være noen høy terskel for å si at man er pårørende. Noen tror det skal så mye til for å kalle seg pårørende. Jeg vil ufarliggjøre ordet. Så kan det være faser i livet der det å være pårørende blir mer krevende.

– Samhandlingsreformen fører til at kommunene får mer ansvar for syke og gamle. Hvordan ser du pårørendes rolle i dette bildet?
– Samhandlingsreformen har ført til endringer for mange ledd i helsevesenet, og noen av disse endringene kan gjøre det mer krevende å være pårørende. Samtidig har samfunnsendringer med mer flytting, mange delte familier, lengre levetid, ført til mer enpersonshusholdninger. Det er ingen stor familie rundt når noen trenger hjelp. Jeg ser at av og til blir det mer slitasje enn før på enkeltpersoner.

– Nåværende daglig leder Liv Nordbø Kleppe fortsetter i arbeid ved Pårørendesenteret. Hva betyr det for deg?
– Det er godt at hun skal fortsette. Jeg trenger den kunnskapen hun har, trenger den støtten som ligger i å ha Pårørendesenterets historie i ryggmargen.

– Bakgrunnen din vitner om mye energi og innsatsvilje på mange felt. Hva gjør du når du slapper av?
– Jeg er mormor til to barnebarn. Det er herlig å være sammen med dem. Så liker jeg å dra til hytta vår i Farsund, liker å reise sammen med mannen min, liker å gå tur.