12. desember 2018

Pårørende sliter på grunn av mangel på demenstilbud

Antall personer med demens øker i Norge. Flesteparten bor hjemme, og mange pårørende sliter. Det mangler tilstrekkelig dagtilbud som kan gi demenssyke meningsfylte aktiviteter og den pårørende nødvendig avlastning.

Tekst:

Marie Rein Bore

Journalist

– Fremdeles mangler mange kommuner et tilbud om dagaktiviteter for personer med demens. I mange av de kommunene som har et tilbud er det for få plasser, og det er store forskjeller i kvaliteten, sier kommunikasjonssjef Randi Kiil i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Organisasjonen har siden 1990 har vært en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Staten har forsøkt å gi kommunene insentiver gjennom Demensplan 2020. Der er dagaktiviteter et av midlene, og Helsedirektoratet skriver følgende: Det er et mål i Demensplan 2020 at personer med demens skal få muligheter til å leve et aktivt, og pårørende skal gis støtte og avlastning. Dagaktivitetstilbud bør være et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende.

Dagaktivitetstilbud skal stimulere og aktivisere hjemmeboende personer med demens, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. I tillegg skal det bidra til nødvendig avlastning for de nærmeste pårørende.

Politiske føringer i endring

Til nå har staten gitt kommunene et tilskudd på 30 prosent til drift av dagaktiviteter. Men selv om behovet er anslått til å være over 9000 plasser, var tallet fra august 2017 at det fantes 3450 plasser. I vår økte Stortinget tilskuddet til 50 prosent av driften for nye plasser fra 2019.

Helsedepartementet har nå et lovforslag ute til høring, som sier at fra 2020 skal kommunene ha en plikt til å tilby dagaktiviteter for personer med demens.

– Vi har kjempet for økningen til 50 prosent, og er glad den kom. Men i lovforslaget står det at denne tilskuddsordningen vil falle bort når loven blir innført i 2020. Pengene fra staten til dagaktiviteter for personer med demens, skal gå inn i det generelle rammetilskuddet til kommunen. Det er uheldig. Det er synd om staten gir fra seg et virkemiddel for økt utbygging av dagaktivitetstilbud, før vi er sikre på at kommunene følger opp, sier Randi Kiil.

Hjemmeboende personer med demens bør
ha et rettighetsfestet tilbud, slik at alle som
søker, skal ha rett til et aktivitetstilbud.

^{– Randi Kiil, Nasjonalforeningen for folkehelsen}

Hun har flere innvendinger mot lovforslaget og mener at en plikt til å tilby er for svakt formulert.

– Lovforslaget sier ikke noe om mengden av plasser, bare at kommunen skal ha et tilbud. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at hjemmeboende personer med demens bør ha et rettighetsfestet tilbud, slik at alle som søker, skal ha rett til et aktivitetstilbud.

Økende etterspørsel

Kiil forteller at Nasjonalforeningen for folkehelsen alltid har vært opptatt av de store helseutfordringene i Norge. Den startet i 1910 med kampen mot tuberkulose, som da var den store og dødelige folkesykdommen.

– Seinere har vi jobbet mye med forebyggende arbeid når det gjelder hjerte- og karsykdommer, og likeledes samlet inn penger til forskning. Hele tiden har vi vært opptatt av eldres helse, og Nasjonalforeningen for folkehelsen så etter hvert hvordan demens ble en større og større utfordring fordi Norge får et økende antall eldre. De første årene var det først og fremst pårørende til personer med demens som var med i de lokale demensforeningene våre. Men i det siste tiåret har også personer som selv har demens, blitt med, sier Randi Kiil.

I dag bor mer enn halvparten av de demenssyke hjemme. Dette vil øke siden eldrepolitikken nå er at så mange eldre som mulig skal bo hjemme og ikke på institusjon. Dette betyr at mange pårørende, særlig ektefeller eller barn til personer med demens, vil ha et behov for en god avlastning. Og personen med demens har behov for et aktivitetstilbud og et sosialt tilbud utenfor hjemme.

– Begge disse behovene er viktige, sier Randi Kiil.