12. juli 2024

Pårørende – en ubetinget ressurs

– Vi forstår at de pårørende ikke alltid opplever seg som en ressurs selv, men i arbeidet med å bygge et positivt og godt nettverk rundt den straffedømte, har de en nøkkelrolle.

Foto: Kriminalomsorgen

Tekst:

Bethi Dirdal Jåtun

Journalist

Tanja Rosså Ødegaard har tjuefem års erfaring fra kriminalomsorgen, der hun blant annet har jobbet som fengselsleder over flere år. I dag er hun direktør for Kriminalomsorgen Sør-Vest med ansvar for alle enheter i Agder og Rogaland.

Nettverket viktigst

– De pårørende er en ubetinget ressurs i vårt oppdrag med å rehabilitere den straffedømte tilbake til samfunnet. Vi har ulike tiltak og programmer som skal hjelpe oss med dette, men nettverket rundt den innsatte, er det aller viktigste, fastslår hun.

En fasit finnes ikke. De varetektsinnsatte og domfelte er like forskjellige som oss andre. Det gjelder å komme fram til riktig tiltak på riktig sted til riktig tid.

– Da jeg jobbet i Stavanger fengsel, hadde vi en periode mange unge innsatte, noe som gjorde at vi valgte å etablere såkalte «ansvarsgrupper», der vi trakk inn flest mulig aktører rundt den innsatte for å komme fram til felles virkelighetsforståelse og et løp som kunne fungere. Dette er noe flere enheter gjør i dag, men målet er at vi alle skal jobbe på den måten rett og slett fordi det gir best resultater, sier direktøren.

Krevende

Hun vet at det krever mye. Å sitte i fengsel er skambelagt både for de pårørende og for den som sitter inne.

– Men vi ser hvor viktig det er at de pårørende kommer inn i fengslet, enten det gjelder barn, kjæreste, samboer eller foreldre, og blir kjent med hvordan vi faktisk jobber. I kriminalomsorgen leter vi etter ressursene i den domfelte. Ved å komme på besøk og ta del for eksempel ansvarsgrupper, vil de pårørende lettere kunne erfare hvor viktig deres plass er i denne prosessen, sier hun ivrig og fortsetter:

– Jeg har full respekt og forståelse for at det å gå gjennom fengselsporten, bli visitert og oppleve ukjente lyder og lukter for mange forsterker følelsen av stigma. Men våre folk er profesjonelle, og det er fantastisk å se hvordan de tar seg av de pårørende som kommer for å besøke sine.

Hun forteller om besteforeldre som kommer med barn av foreldre som sitter inne. Hvordan de får tilbringe tid i fengselet, kanskje gjøre lekser der og bare henge.

– Fra et rehabiliteringsperspektiv er dette utrolig viktig for hele dynamikken i fengselsforløpet, sier hun engasjert.

Skaper trygghet

– Pårørende er en del av vedkommendes liv. Alltid. Med sin tilstedeværelse er de med på å normalisere tilværelsen og skapet trygghet. De kjenner den som sitter inne både på godt og vondt og representerer en stabilitet som i mange tilfeller er helt avgjørende.

Hun legger til at ikke alle som sitter inne har gode pårørende, men at det som regel alltid er noen gode pårørende der. Noen som aksepterer vedkommende for den han eller hun er.

Kriminalomsorgen har profesjonalisert seg oppigjennom årene. I dag har de fleste enheter blant annet en egen barneansvarlig. Pårørendeperspektivet har dessuten fått en langt mer framtredende plass i besøksordningen.

– Alle nye fengsler i dag bygges med egne besøksleiligheter. Det er viktig for oss at de pårørende skal oppleve seg ivaretatt, sier hun og poengterer at pårørendeperspektivet også har fått en mer fremtredende plass i utdanningen.

Bygger rammer

Et viktig mål for kriminalomsorgen er å bygge rammer rundt den som siter inne, slik at det som er gjort ikke skal skje igjen.

– De pårørende opplever seg gjerne som et offer når en av deres nærmeste domfelles og settes i fengsel. Bitterheten kan komme, og det blir på mange måter som å miste noen, noe som også innebærer sorg, påpeker direktøren som har erfart hvordan mange pårørende kommer til fengselet med «lua i hånda». Til dem sier hun med tydelig stemme:

– Dere har en nøkkelrolle. Det er utrolig viktig at dere kommer på besøk. Og dere vil bli ivaretatt, på samme måte som de dere er pårørende til blir. Det er vårt oppdrag.