Svært få av oss forventer å få både i pose og sekk. Heller ikke pårørende. Men når regjeringen ønsker at eldre skal bo lenger hjemme, må de kommunale tjenestene legge opp til at nettopp dette kan skje. Fleksible løsninger blir et nøkkelord her.
Å ha en forventning om at eldre skal bo hjemme lengst mulig er vel og bra. Men ikke sjelden er pårørendes innsats helt avgjørende for at dette skal kunne skje. Å beholde den omsorgen pårørende står for, er derfor svært viktig. Om vi som samfunn definerer at, ja, vi er helt avhengige av at pårørende fortsetter å stille opp for sine nære, må vi også spør om hva de trenger av støtte.
Bo trygt hjemme-reformen har fire innsatsområder. Ett av dem er:
Problemet er at innsatsen og støtten fra det offentlige ikke alltid er i samsvar med behov.
Jo, for å avlaste pårørende til personer med demens og realisere Demensplanenes mål om «myke overganger» til sykehjem, har Lund opprettet et kveldstilbud tre til fire ganger i uka. De har også et tilbud annenhver lørdag fram til klokken tre. Med dette tilbudet ser de at brukerne kan bo hjemme lengre, samtidig som pårørende ikke sliter seg helt ut. En vinn-vinn -situasjon.
Pårørende selv gir uttrykk for at dette er et kjærkomment tilbud som gir dem en pustepause og mulighet for et sosialt liv på ettermiddag- og kveldstid. Å gjøre noe kjekt sammen med venner en lørdag formiddag, er også noe de setter stor pris på. De får mulighet til å lade batteriet.
Lund kommune har med dette initiativet tatt pårørendes behov på alvor og lagt til rette for gode, individuelle og forutsigbare tilbud.
For å få til at eldre bor lenger hjemme, må kommuner endre praksis. De må ruste seg for en fremtid der vi vet at sykehjemsplassene vil bli færre. Det må rett og slett være større samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudet Lund kommune gir til sine innbyggere er viktig i denne sammenheng.
Gjør som Lund, ligg i forkant av utviklingen.
