Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
04. januar 2024

Trenger mer kunnskap og åpenhet

Asbjørn Larsen, nestleder i RIO, mener at kunnskap og åpenhet er to vesentlige stikkord for å bygge ned skyld, skam og stigma på rusfeltet.
Trenger mer kunnskap og åpenhet
Ellipse%2035
Bethi
Tekst:

​Bethi Dirdal Jåtun

Journalist
RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon med formål om å bidra med fag- og brukerkunnskap på rusfeltet slik at personer med rusutfordringer får den hjelpen de trenger når de trenger den.
 
– Selv om rus i dag klassifiseres som en lidelse og sykdom, er det fortsatt altfor mange som tenker at utfordringer med rus er selvforskyldt og noe man kan styre selv, sier Asbjørn Larsen, nestleder i RIO, som er opptatt av at pårørende på rusfeltet ikke må klandre seg selv.

 

Store forskjeller

– De aller fleste leter etter mulige feil de kan ha gjort i oppdragelsen, i måten de har håndtert ulike situasjoner på og så videre, sier han og påpeker:
 
– Vi har for lite kunnskap om avhengighet. Det viser måten vi snakker om mennesker som sliter med rusmidler på, noe som også gjenspeiler seg i mediedebatten.
 
Nestlederen i RIO viser til at folk som har utfordringer med rus ofte omtales som en for ensartet gruppe.
 
– Men de er like forskjellige som folk ellers i samfunnet. Mange har hatt en tung oppvekst i en ikke altfor velfungerende familie, men det gjelder på langt nær alle. Vi møter også mange som har hatt gode oppvektsvilkår, men som likevel havner uti det, sier han og forteller at han er pårørende selv.

 

Pårørende selv

– Selv om jeg har jobbet i rusfeltet i nær femten år, kan jeg som pårørende fortsatt kjenne på skam, ubehag og skyldfølelse, sier han og forteller at han mistet en sønn i overdose i 2017.
 
For sin del synes han det er vanskelig å snakke om fordi han er redd for at utfordringene sønnen hadde med rus fort vil overskygge alt det andre han var som menneske – som sønn, bror og venn.
 
– Jeg vet at mange andre pårørende opplever det samme. Vi ønsker å verne om minnet etter våre kjære. Som rusavhengig har man til en viss grad kontroll på omgivelsene og hva man havner i, mens vi som pårørende sitter med angsten og uvitenheten når barna våre lever et liv preget av rus og kriminalitet. Mange kjenner på følelsen av å bli sett ned på av naboer og med det også skammen over sine, sier han og  kaller måten det ofte snakkes om rusavhengighet på for «skremselspropaganda». 
 

Selv om jeg har jobbet i rusfeltet i nær femten år, kan jeg som pårørende fortsatt kjenne på skam, ubehag og skyldfølelse.


– Vi som pårørende har ikke noe å skjemmes over da vi alle har gjort det vi har maktet for å være gode foreldre. Men en ruspolitikk som over år har vært med å bygge fordommer og stigma, har ikke akkurat hjulpet, fastslår han og fortsetter:

 

Må være ærlige

– Som samfunn må vi være ærlige og redelige. Ungdommer er ikke dumme, men de er unge, og det er, som vi vet, stor forskjell på folk. Noen vil oppleve rusen som selve meningen med livet, andre som noe man bruker for å dempe sorg, utfordringer eller problemer og andre igjen for å få en opptur, en følelse av mestring og tilpasshet.
 
– Hva tenker du at pårørendes opplevelse av skyld, skam og stigma gjør med hverdagen?
– Barn som pårørende kan oppleve å bli mobbet, foreldre kan kjenne på at de ikke hører til, at de står utenfor, og mange vegrer seg for å snakke om hva ungene deres sliter med – alt skal jo være så perfekt i dag. Jeg har selv opplevd å kjenne på skyld, noe jeg nok ikke er alene om, sier Larsen.
 
Stigmaene i samfunnet er mange. Asbjørn Larsen trekker fram ett av dem; oppfatningen av at personer som ruser seg ikke er til å stole på, at de stjeler, manipulerer og ødelegger.
 
– Dette gjelder noen, men å stemple en hel gruppe på denne måten, blir helt feil, fastslår han.

 

Fremsnakk de gode sidene!

– Hvordan er det klokt å møte pårørende som lever med disse belastningene?
– Jeg tror det er viktig å fremsnakke de gode sidene til mennesker som har utfordringer med rus. Det er også viktig å være åpen og ærlig om utfordringene uten at man trenger å brette ut livet sitt av den grunn. Helt siden jeg oppdaget at sønnen min ruset seg, har jeg måttet jobbe mye med meg selv. Sannheten er at om jeg hadde hatt halvparten av min sønns gode egenskaper og hans evne til å se det gode i alle mennesker, ville jeg ha vært en bedre person, sier han.
 
Feltet Asbjørn Larsen jobber i er i seg selv stigmatisert, og han opplever stadig at folk ser litt rart på ham når han forteller hva han jobber med. Likevel merker han at noe har forandret seg i løpet av de siste årene. Folk har blitt mer nysgjerrige og blir ikke like utilpass nå som tidligere.
 

I dagens samfunn er man opptatt av å hjelpe folk tilbake til samfunnet igjen. Det er bra.


Dessuten har det skjedd utrolig mye siden rusreformutvalget la fram sin innstilling, sier han og viser blant annet til en langt større vilje til å lære av andre land og hvordan de jobber på dette feltet.
 
– Skal vi kunne hjelpe, trenger vi flere tiltak. Slik ting er i dag, har vi for lite støtte og hjelp til pårørende for eksempel i forbindelse med overdoser. Når ulykker skjer i dette landet, kopler vi på kriseteam. Ved overdosedødsfall skjer ikke dette, selv om en familie da virkelig kommer i krise. En person i ung alder kan bli revet bort, og det man får fra det offentlige i dag er i beste fall en psykolog på legevakta og muligheten til å stille seg et halvår i kø for å få en ny samtale...

 

Trenger nyanser

– Hva mener du kan bidra til å redusere skyld, skam og stigma på rusfeltet?
– Vi må nyansere mer i måten vi omtaler personer som ruser seg på – og ikke bare være fordømmende eller forstå oss ihjel. Dette er hele mennesker som har veldig mye mer med seg enn de utfordringene de sliter med. På det personlige plan tenker jeg at vi har mer å gå på når det gjelder ærlighet og åpenhet.  
 
Han har tro på at nye generasjoner kommer til å bli flinkere til å åpne opp, noe som vil få betydning ikke bare på rusfeltet, men i samfunnet som sådsan.
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut