Helsetjenestens involvering av pårørende

Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner som legger til rette for samarbeid og dialog med pårørende.

Det er viktig at kommuner og helseforetak sikrer, gjennom økonomi og rammeverk, at ansatte har mulighet til involvering og støtte til pårørende. Dette innebærer også å veilede pårørende i å finne riktig tilbud. Ledelsen ved de ulike avdelingene må legge til rette for og sjekke ut at deres ansatte involverer og støtter pårørende. 

 

Rutiner for opplæring

Spesialisthelsetjenesten skal tilby pasienter og pårørende nødvendig opplæring (Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-8). Kommunen bør også sørge for opplærings-, veilednings- og støttetilbud til pårørende. Opplæringstilbudene kan være individuelle eller gruppebaserte, arrangeres for spesifikke sykdommer eller være et tilbud til pårørende der sykdommen eller funksjonsnedsettelsen ikke er hovedfokus. Helse- og omsorgstjenestene kan samarbeide med frivillige organisasjoner om å utvikle opplæringstilbud for pårørende. Dersom du som pårørende har et annet morsmål enn norsk, spør om hvordan opplæringstilbudet  tilrettelegges for deg og din familie.
 

Spør helsepersonell du kommer i kontakt med om hvilke opplæringstilbud som finnes for den aktuelle sykdommen og for dere som er nær.

Kari Bøckmann

I begynnelsen har du kanskje mest behov for kunnskap om sykdommen. For noen er det også aktuelt å få kunnskap om hvordan dere kommuniserer sammen som familie, og jobbe systematisk med hvordan dere kan løse situasjoner som kan oppstå. Etter en tid er det kanskje også aktuelt å delta på kurs som handler om hvordan det er å være deg som pårørende.

Instanser som kan ha en rolle i opplæring, veiledning og støtte til pårørende kan være:

• Lærings- og mestringssentre (LMS)
• Habiliterings- og rehabiliteringsenheter
• Koordinerende enhet i kommunen
• Nasjonale kompetansesentre
• Fastlegesentre og primærteam
• Helsestasjon og skolehelsetjeneste
• Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT)
• Familievernkontorene
• Læring og mestringstilbud i kommune, frisklivssentralen, helsehus, osv.
• Pårørendesentre og -skoler innenfor helse- og omsorgstjenesten
• Likepersoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner

Du kan finne en oversikt over lokale tilbud i din kommune i vår nasjonale oversikt.

Barneansvarlig personell

Helsepersonell har ansvar for å hjelpe deg som foresatt, å ta vare på barn og unge, inkludert søsken, som er pårørende. Alle helseforetak skal ha barneansvarlig personell. 

Barneansvarlig personell har ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barn og ungdom av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig syke eller skadde pasienter (Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-7a).

Barneansvarlig personell skal:

• Koordinere og fremme arbeidet rettet mot barn i virksomheten
• Informere og veilede kolleger 
• Ha oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt
• Ha god kunnskap om barn som pårørende 
• Ha god kunnskap om kommunikasjon med barn

Kommunene har samme plikt som spesialisthelsetjenesten i å følge opp barn som pårørende. Arbeidet i kommunen kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved å opprette barneansvarlig personell, ved å legge spesiell kompetanse til familiesentre eller ved å ha tilbud om familiekoordinatorer. Ny lov om opprettelse av barnekoordinator i kommunene kom i august 2022. 

Fastlegen og andre helse- og omsorgstjenester skal:

• Identifisere barn og ungdom som er pårørende
• Etterspørre barn som pårørende sitt behov for informasjon og oppfølging
• Gi foreldrene veiledning og støtte
• Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal:

• Fange opp barn som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet
• Gi foreldre og barn som er pårørende støtte og veiledning
• Gi veiledning til og samarbeide med barnehage og skole
• Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Rutiner for kontakt med og oppfølging av den enkelte pasient og dennes familie

Mange kommuner og spesialisthelsetjenesten har utarbeidet rutiner, sjekklister og veiledere for involvering av, og støtte til, barn og voksne pårørende. 

Eksempel på rutiner og sjekklister:

• Sjekkliste for involvering av pårørende i polikliniske tjenester
• Dokumentasjon av kontakt med pårørende
• Innhenting av ulike opplysninger fra pårørende
• Involvering av pårørende ved tvungent psykisk helsevern
• Involvering av og støtte til barn som pårørende
• Sjekkliste for vurdering av behov for avlastning

Spør helsepersonell om hvilke rutiner de har for involvering av pårørende.

Samarbeid om pårørende

Pasienter med behov for flere tjenester samtidig trenger at tiltakene er godt koordinerte. Det skal være samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som sikrer best mulige behandlingsforløp. 

Etterspør hvilke rutiner for involvering av og støtte til pårørende som gjelder for enheten du er i kontakt med. Dersom du ikke opplever tilstrekkelig grad av involvering, kan du be om samtale med avdelingsledelsen eller nivået over. Dersom du ikke når frem med dette kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet. 

Kommuner og helseforetak bør ha god dialog med brukerorganisasjoner om hvordan de kan samarbeide for å gi et best mulig tilbud til pårørende.

Pårørendeansvarlig personell

Den enkelte sykehusavdeling eller kommunale virksomhet kan velge å opprette en pårørendeansvarlig. Denne koordinerer arbeidet mot pårørende og hjelpeinstanser internt og eksternt, og har ofte oversikt over aktuelle tilbud. Spør om kommunen der du bor har pårørendekoordinator og hvilken funksjon denne har.

Å ha en koordinator som hjelper deg å få en oversikt over alle tiltak og som bidrar med planlegging, er en svært god hjelp, forteller familier som har hatt denne ordningen.