Trine og Kåre ble rundlurt av nært familiemedlem

Familiemedlemmet tok opp rundt 5,5 millioner kroner i «Trine» og ektemannens navn. Ekteparet i sekstiårene risikerer nå å måtte selge huset og gå personlig konkurs.

En kryssild av følelser raser gjennom Trine, som føler seg som den i familien som må være sterk.

– Synker jeg, synker resten av familien, sier hun gråtkvalt.

Ektemannen har tatt bedrageriet svært tungt, det rammer også flere familiemedlemmer. I tillegg sliter Trine med uro over hvordan det skal gå med svindleren, som hun ennå har tette følelsesmessige bånd til.

Sorg og kjærlighet

– På en måte føler jeg meg som en pårørende til personen som svindlet oss, og for ektemannen min. Nå er det jeg som må være den sterke oppi dette. Det er også viktig for meg at hele familien klarer å skille sak fra person, for jeg er ennå glad i vedkommende. Det er heldigvis resten av familien også, sier Trine. 

– Vi har alltid skjøttet økonomien vår på en ansvarlig måte, og hatt et nøkternt forbruk. Hverken min mann eller jeg er så gode på nett, derfor har vi fått hjelp av ulike familiemedlemmer til nettbank-tjenester, men jeg har selv alltid tastet inn koden på kodebrikken, forteller Trine.

Det viser seg at vedkommende som svindlet dem stjal kodebrikken, forfalsket underskriftene deres og opprettet en falsk e-postadresse, slik at all informasjon fra banken havnet hos svindleren.

Personen har også holdt ekteparets postkasse under oppsikt, slik at alle brev og krav fra de ulike bankene aldri kom Trine og ektemannen i hende. Forholdet er politianmeldt og skal nå snart opp i retten.

Sjokkbrevet

Det var først for halvannet år siden ekteparet forstod hvor ille det stod til med deres personlige økonomi, for da kom det et brev fra Namsfogden.
Trine forteller at de begge fikk sjokk da de fikk vite om den for dem ukjente gjelden som personen hadde tatt opp i deres navn i løpet av halvannet år. Lånene var tatt opp på ulikt tidspunkt. For etter hvert som kravene på de første lånene begynte å komme, måtte svindleren ta opp nye lån for å betjene disse.

– Vi kunne nok ha oppdaget dette før om vi hadde finlest selvangivelsen, og fulgt med på bankutskrifter, men hverken jeg eller min mann gjorde det, fordi vi trodde økonomien var under kontroll. Jeg tror ikke vi er de eneste som ikke følger så godt med på disse tingene, påpeker hun.

I ettertid har det vist seg at familiemedlemmet har tatt opp lån hos totalt 30 ulike banker og finansinstitusjoner.

Slepphendte banker

– I mitt navn har personen tatt opp lån for 1,5 millioner kroner. Det burde ikke gå an. Jeg har aldri jobbet mye og har hele livet hatt lav inntekt. Det er også utrolig at varsellampene ikke har ringt hos bankene når de har behandlet lånesøknadene som angivelig var fra min mann. En mann i seksti-årene med moderat lønnsinntekt burde ikke fått låne så mye penger, sier Trine.

Hun mener bankene bør få langt bedre rutiner til å sjekke om hvor mye gjeld lånesøkere har fra før. Nå har den ene banken ikke visst hva den andre har gjort, og dermed har totalsummen blitt svært stor, forklarer Trine.

Ifølge Trine bør bankene gå grundig inn i alle økonomiske forhold rundt en lånesøker.

– Bankene bør gå mye grundigere til verks. De bør se på strømforbruk, hvilken bil vi kjører, i det hele tatt danne seg et bilde av den totale livsstilen før de innvilger lånesøknader, mener hun.

Trine mener bedre rutiner må på plass for at bankenes skal få bedre oversikt. Hun hevder det er dypt urettferdig at hun og ektemannen skal holdes ansvarlige for alle lånene, og ikke familiemedlemmet som tok dem opp, selv om vedkommende har erkjent å ha gjort dette.

Denne personen har riktignok ikke mulighet til å betale tilbake, men Trine mener likevel det er feil at hun og mannen må svi, fordi bankene er slepphendte med å gi ut lån.

  
Digitale analfabeter

– Vi har nok vært naive, men vi valgte å stole på denne personen som flere ganger har hjulpet oss med nettbanken. I ettertid ser vi jo at det skulle vi ikke gjort, men hvorfor har ikke bankene ant uråd? Ved et tilfelle bestilte vedkommende et bankkort i mitt navn, men det fikk personen ikke hentet fordi det krevdes ID for å få ut kortet. Det ble derfor returnert til banken og makulert. Samme bank betaler likevel ut mange hundre tusen kroner i lån på nett, til en kunde som ikke har klart å hente bankkortet sitt på grunn av manglende identifikasjon. Her vet en avdeling tydeligvis ikke hva som skjer i den andre bankavdelingen, påpeker Trine. 

Hun mener også det er en stor svakhet at bankene er blitt så digitale.

– Det er ikke alle som klarer å henge med i denne utviklingen, og det gjelder ikke bare de eldste av oss. For meg er det mye lettere å få snakke med et menneske ansikt til ansikt, men flere banker har i dag ingen besøksadresse. Alle har ikke råd til bredbånd, jeg mener derfor bankene bør legge til rette for løsninger for oss som ikke er så fortrolige med de digitale løsningene.

En venninne tipset Trine om Pårørendesenteret.

 
Dårlig søvn og konsentrasjon

– Senteret har vært til stor hjelp for meg. De støtter meg og hjelper meg til å ikke glemme meg selv oppi alt. Det gjør godt å bli møtt med forståelse.

Trine forteller at sjokket og sorgen over svindelen har satt seg både i kropp og sjel.

– Vi sover veldig dårlig nå og vi har problemer med å konsentrere oss. Selv verker jeg i kroppen og har vært deprimert. Likevel har jeg ennå behold evnen til å glede meg over små ting, noe som kommer godt til nytte nå, forteller hun.

Trine sier hun og mannen er ofre i denne saken, da føles det ikke godt å bli sett på som syndebukker av bankene.

Bankene har for mye makt i slike saker, mener hun. Trine frykter flere vil oppleve store tap på grunn av den type svindel som hun og ektemannen ble utsatt for.