Som pårørende kan du ha viktig kunnskap som omhandler utredning, behandling og oppfølging av den som er syk. Helsepersonell har plikt til å innhente kunnskap som er nødvendig for at de skal kunne yte forsvarlig helsehjelp.
I noen situasjoner trenger helsepersonell informasjon fra deg som pårørende for å kunne stille riktig diagnose (oppvekst, miljø, kultur, sykdomsutvikling, o.l.). Det er du som pårørende som kjenner pasienten eller brukeren best, og du kan gi gode tips til de som skal ha omsorgen for den du står nær.
Du kan gjerne kontakte ansvarlig helsepersonell og spørre om hvordan de tar imot informasjon fra og involverer pårørende.
Gjensidig, god dialog fører ofte til økt åpenhet, trygghet og tillit.
Vår erfaring er at pårørende kan synliggjøre
pasientens identitet, verdier og holdninger.
– Pårørendesenteret
Eksempel på viktig kunnskap du som pårørende kan gi helsepersonell
- Hvem er viktige personer for den som er syk?
- Språk og kulturbakgrunn
- Oppvekst, skole og arbeidshistorikk
- Sykdomshistorie, alvorlige livshendelser og store overganger
- Hvilke interesser har han eller hun?
- Har han eller hun særegne vaner eller rutiner?
- Hva syns du er viktig i behandlingen av den som er syk?
- Dine erfaringer knyttet til sykdomsutvikling og ønsker for behandling.
- I tidligere behandling, hva har fungert eller ikke?
- Hva tror dere han eller hun ville ønsket for behandling og oppfølging nå?
- Er det noen forhold du ønsker at helsepersonell skal være særlig oppmerksomme på?
- Hva skal til for at situasjonen skal bli så god som mulig for familien som helhet?
Innhenting av nødvendig informasjon fra pårørende kan i noen tilfeller ha betydning for om helsepersonell har utøvd en helsehjelp som er faglig forsvarlig.
Det er alltid en fordel å være åpen med den som er syk om din kontakt med helsetjenestene, men helsetjenestene vil uansett alltid kunne ta imot informasjon fra deg – også i tilfeller der den som er syk ikke vil at du skal ha noen kontakt.
Helsepersonell bryter aldri
taushetsplikten ved å lytte til deg.
Dersom du som pårørende gir informasjon som er av betydning for behandlingen, skal denne informasjonen føres i den sykes journal. Dette skal du ha fått informasjon om på forhånd. Hovedregelen er at den som er syk har innsyn i egen journal.
Mange pårørende opplever denne bestemmelsen som vanskelig å forholde seg til. Dette kan skyldes konflikt, rusmiddelbruk eller uenighet om sykdom, behandling og symptomer. Det er forståelig om du ønsker å gi informasjon direkte til behandleren.
Erfaringsmessig er det likevel best å etterstrebe åpenhet og ærlighet. Dersom den som er syk senere får informasjon om at du har kontaktet helsetjenesten uten å si fra først kan dette oppleves som et tillitsbrudd. Snakk gjerne med behandler om hvordan du kan forholde deg til denne situasjonen før du gir informasjon som må journalføres.
I særskilte situasjoner kan den som er syk nektes innsyn i sin journal og helsepersonell kan la være å videreformidle opplysninger til den som er syk:
«Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.»
Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1
