Å motta informasjon fra helse- og omsorgstjenesten

God informasjon kan bidra til oversikt, fellesskap, trygghet og en følelse av kontroll. Helsepersonell har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. De kan alltid gi generell informasjon og spesifikk informasjon i samråd med pasienten.

Generell informasjon

Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt som innebærer at pårørende som henvender seg, skal gis generell informasjon.

Eksempler på generell informasjon:

Kontaktinformasjon
Rutiner, ansatte og tilbud ved virksomheten/enheten
Generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose når diagnose er kjent
Lovverk, saksbehandling og rettigheter
Tilbud til pårørende, barn og voksne
Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
Generelle råd til deg som er pårørende

Generell informasjon er også informasjon som du som pårørende kjenner til fra før. Fortell helsepersonell hva du vet om tilstanden til den som er syk. Dersom du kjenner diagnosen, vil det ikke være et brudd på taushetsplikten at helsepersonell informerer generelt om denne tilstanden.

Generell informasjon, råd og veiledning til pårørende krever ikke samtykke fra den som er syk. Helsepersonell bryter altså ikke taushetsplikten om de gir deg generell informasjon.

Som pårørende har du alltid rett til å få generell informasjon. Helsepersonell har plikt til å gi deg denne.

Dersom den som er syk ikke vil at du skal ha informasjon, kan du likevel kontakte helse- og omsorgstjenesten, for å få en avklaring. Du har rett til å få generelle råd og tips om hva du kan gjøre samt hvilke rettigheter du og eventuelle felles barn har.

Spesifikk informasjon

Når den som er syk samtykker til det, er helsepersonell fritatt fra taushetsplikten og kan gi pårørende spesifikk informasjon. Den som er syk skal ha snakket med helsepersonellet om hvilken informasjon som skal gis til hvem og hvilket detaljnivå informasjonen skal ha.

Eksempler på spesifikk informasjon:

Diagnose, årsaker, symptomer og prognose
Resultater fra undersøkelser og utredninger
Behandlingstiltak og oppfølgingsplaner

Helsepersonell har ansvar for å gi informasjon på en slik måte at du som pårørende kan skjønne innholdet i det de formidler. Helsepersonell har ansvar for å innhente tolk ved behov.

Dersom den som er syk samtykker til at du som nærmeste pårørende skal få informasjon om sykdommen og behandlingen, har helsepersonell en plikt til å gi deg dette. Mange pasienter og pårørende har god erfaring med å avtale konkret hvilken informasjon du som pårørende skal ha dersom tilstanden forverres. Dette er særlig aktuelt ved tilstander som har et svingende forløp.

Fyll eventuelt ut et samtykkeskjema.

Pasient og brukerrettighetsloven:
§ 3-3: Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

§3-5: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

Opplysning om den informasjon som er gitt skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Selv om pasienten eller brukeren ikke har samtykket til å gi informasjon til deg som nærmeste pårørende, har helse- og omsorgstjenesten en plikt til å gi nødvendig informasjon dersom «forholdene tilsier det».

Det kan være situasjoner der det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient eller bruker som vanligvis er samtykkekompetent, for eksempel på grunn av nedsatt bevissthet, bevisstløshet, psykiske forstyrrelser eller alvorlig ruspåvirkning. I slike situasjoner kan det som et utgangspunkt legges til grunn at pasienten eller brukeren ville ha samtykket dersom hun eller han var i stand til det.

Les mer om helsepersonell sin taushetsplikt på helsedirektoratet.no

Viktig å vite om lovbestemte unntak fra taushetsplikten

I noen sammenhenger er helsepersonell pålagt en plikt til å videreformidle spesifikk informasjon som ellers er underlagt taushetsplikt når visse vilkår er oppfylt:

Helsepersonell skal, på eget initiativ, varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn opplever vold og overgrep i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Helsepersonell skal, på eget initiativ, gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
Lege, psykolog eller optiker skal gi melding om pasienter som ikke oppfyller de helsemessige krav til førerkort og sertifikat etter nærmere regler gitt i forskrift, når den aktuelle helsetilstanden antas å vedvare.

Særlig om helsepersonells opplysningsplikt til nødetater

Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Helsetjenesten kan bruke politiet til å varsle pårørende til pasienter som er innlagt etter en krise- eller katastrofesituasjon. Navn og innleggelsessted kan utleveres til politiet til dette formålet.
I en krise- eller katastrofesituasjon med mange savnede, skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet til nødetater og redningsmannskap, for at disse skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet.

Les mer om helsepersonell sin plikt til å utlevere pasientopplysninger under §31 Opplysninger til nødtetater på helsedirektoratet.no

Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 29. april 2022

Tilbake