Din helse
Sykdom, avhengighet og funksjonsnedsettelser hos noen vi står nær kan være krevende. Kunnskap om hva som er vanlig, kan hjelpe deg å gjenkjenne og dermed forebygge eller begrense følelsesmessige og helsemessige utfordringer.
Mange pårørende kan oppleve søvnproblemer, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, følelser som sinne, skam, skyld, sorg og ensomhet. Forandringer i energinivå, alkoholforbruk, appetitt og sexlyst er også vanlig.
Hvordan du som pårørende reagerer, vil avhenge av en rekke forhold. Vi har ulikt tempo og er ulike i væremåte. Det spiller også en rolle hvem som er syk, hvilken sykdom det gjelder, og om det finnes behandling.
Forholdet til den som er syk, hvordan vedkommende håndterer situasjonen, kulturelle forhold, og kommunikasjon med hjelpeinstanser, vil ha betydning for hvordan du opplever belastningen. I tillegg vil dine egne forutsetninger, historie og samlede omsorgsoppgaver påvirke hvordan du reagerer.
Fysiske helseproblemer og søvnvansker
Ved alvorlig sykdom er det normalt å ha bekymringer for framtiden og for hvordan sykdommen skal utvikle seg. Ofte skjer endringer raskt og hverdagen er uforutsigbar.
Noen pårørende beskriver at de går med en konstant uro og at følelsene kan svinge mye i løpet av en dag. Andre beskriver at frykten og uroen varierer i styrke. For noen er det slik at deres egen sinnstilstand henger tett sammen med følelseslivet til den som er syk. Dersom den som er syk er redd, nedstemt eller sint, er det normalt hvis disse følelsene dominerer hos deg også.
Vedvarende bekymring og høyt stressnivå over lengre tid kan føre til kroppslige reaksjoner. Dette er normalt, men oppleves summen av disse belastningene som stor, kan det være lurt å kontakte lege.
Eksempler på disse helseplagene kan være:
- nedsatt konsentrasjonsevne
- dårligere hukommelse
- hodepine
- endringer i appetitt
- kvalme
- svimmelhet
- hjertebank
- smerter i kroppen
- svekket immunforsvar
Det er ikke uvanlig å oppleve søvnforstyrrelser i krevende livssituasjoner. Noen sliter med å sovne, mens andre våkner midt på natten eller svært tidlig på morgenen. Noen plages av mareritt.
«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?» sa Nasse Nøff.
«Tenk om det ikke veltet,» sa Brumm, da han tenkt seg om en stund.
A. A. MilneDet kan være vanskelig å være åpen om egen pårørenderolle
Det å være i krevende pårørenderoller over tid kan føre til at du mister relasjoner. Åpenhet kan være utfordrende, men mange vil oppleve at belastningen blir mindre når de deler.
Tenk over:
- Hvilke følelser og tanker vil du dele med andre?
- Hvordan snakker du med dine nærmeste om det du opplever?
- Hvem kan du snakke med om dine følelser?
- Har du noen som kan bli med deg på ulike aktiviteter?
Hvordan forholder du deg til helsen din?
Hvilke signaler gir kroppen din deg? Hvordan er pusten din? Kanskje er det sånn at du i perioder bare må bestemme deg for å gå deg en tur hver dag selv om du ikke har lyst, rett og slett fordi du vet at det gjør deg godt over tid. Samtidig er du i en situasjon der du ikke trenger flere «krav til hva du skal gjøre» eller hva du «burde få til».
Vi har lov til å ta vare på kroppen vår. Forsiktig og snilt. Ikke for andre, men for oss selv. For vi skal ha denne kroppen hele livet. Det er lurt å ta vare på den. Så enkelt er det. Så vanskelig er det.
Arnhild Lauveng
Hvordan kan du opprettholde en hverdagsrytme samtidig som du tilpasser deg den endrede situasjonen? Rutiner kan føre til at du slipper å ta valg i en situasjon der du har mer enn nok å tenke på fra før. Det bidrar til mestring og skaper trygghet også for de du deler hverdagslivet med. Hvilke rutiner må du forandre?
Noen tips:
- Sett mål for uken, men ikke legg lista for høyt. Hva er viktig for deg?
- Ta små steg. En liten gåtur hver dag er kanskje bedre enn en lang?
- Kan du lage faste avtaler med andre om felles aktiviteter?
- Hvilke aktiviteter likte du å holde på med før? Hva kan gi påfyll nå?
Informer arbeidsplassen
Det kan være utfordrende å kombinere omsorgsoppgaver med arbeid. Samtidig kan arbeidsplassen oppleves som et fristed.
Å snakke med arbeidsgiveren om sykdom i familien, kan være vanskelig og mange er redde for å bli en ekstrabelastning for kolleger. De fleste arbeidsgivere setter pris på åpenhet.
Ved å snakke med lederen din om mulighetene for tilretteleggingstiltak, kan du lettere få til en god balanse mellom omsorgsoppgaver og arbeid. Tilretteleggingstiltak kan for eksempel være fleksibel arbeidstid, mulighet for avspasering, muligheter for hjemmekontor, betalt eller ubetalt permisjon/ fravær, osv. Dere kan også avtale hva leder skal videreformidle av informasjon om situasjonen og dine ønsker og behov til dine kolleger.
Tegn på at det kan være lurt å søke hjelp og støtte:
- Vedvarende følelse av tomhet, motløshet og tristhet
- Irritabilitet
- Skyld og dårlig samvittighet
- Endring i appetitt
- Endring i energinivå
- Endring av sexlyst
- Søvnproblemer
- Selvmordstanker
Hvis du opplever at dette varer så lenge eller er så belastende at du blir bekymret, snakk gjerne med fastlegen din.Din seksuelle helse
Å være pårørende påvirker livet på mange måter. Samspillet og kommunikasjonsvansker partene imellom når en i familien er syk, eller generell slitenhet i hverdagen kan påvirke lyst, ønske om nærhet og intimitet.
Vi erfarer i samtaler med pårørende at den seksuelle helsen er viktig, men at det kan være et vanskelig tema å snakke om.
Jeg klarer ikke være pleier på dagtid og kjæreste om kvelden.
Pårørende
Et vanskelig, men viktig tema
Seksuell helse er en viktig del av den totale helsen vår, og kan bidra til god livskvalitet gjennom hele livet. Mange pårørende opplever at det er vanskelig å finne ord som beskriver savnet eller utfordringene man opplever i hverdagen. Kanskje er hverdagen så krevende at seksualitet ikke engang kommer opp i bevisstheten. Å unne seg å kjenne på lyst og glede i en tilværelse hvor noen er alvorlig syk, kan også være vanskelig og forbundet med skam.
Det kan oppleves som en lettelse å sette ord på følelser og situasjoner i hverdagslivet, enten med noen du har tillit til, eller en fagperson. I tillegg kan dere sammen utforske mulighetene for å endre på situasjonen.
Tips og råd
- Ikke vær redd for å søke hjelp og støtte.
- Det kan hjelpe å snakke med andre i samme situasjon.
- Forsøk å være åpen og nysgjerrig på egen seksualitet.
- Vær realistisk, men med positivt fortegn. Alt er ikke mulig, men det er ofte mulig å få til noe.
- Hvis du har overskudd til det, oppfordre din interesseforening, brukerorganisasjon eller pårørendeforening til å sette temaet på agendaen med foredrag, undervisning, temakvelder e.l.
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 22. februar 2024 
