Mennesker med alle mulige sykdommer kan ha motvilje mot å oppsøke lege. I denne kategorien finner vi en del menn, fordi menn på gruppenivå går til fastlegen sjeldnere enn kvinner. Mange pårørende ender opp med å mase om legesjekker i uker og måneder. Hva hvis symptomene er uttrykk for en sykdom som krever behandling?
Mennesker som utsetter å oppsøke lege kan være redde, ikke ville være til bry, ikke ta seg tid, eller virkelig ikke tro at symptomene bør undersøkes. De pårørende motiverer og maser, men ingenting skjer. Bekymringen vokser hos de pårørende, uten at den syke tar sin tilstand på alvor. Når syke motsetter seg hjelp settes pårørende i enormt krevende situasjoner. Psykiske lidelser kan medføre svekket eller manglende innsikt i at man er syk, slik som i eksemplet under.
Silje sender meg kopier av meldinger fra NAV til alle døgnets tider. For meg er det åpenbart at hun sliter psykisk, men hun er fiksert på oppreisning. Før NAV var det naboen hun var i konflikt med. Noen runder på DPS har hun hatt, men droppet ut etter kort tid fordi hun mislikte behandleren og ikke følte seg forstått. Når jeg påpeker at hun trenger hjelp gjør hun meg til fienden. Jeg er utslitt, flau og bekymret på samme tid.
Tone søster 43 år
I eksempelet ser vi at Silje ofte kommer på kanten med både hjelpeapparatet og andre. Søsteren ser at Siljes mønster ikke skyldes at alle er ute etter henne, men at Silje er psykisk syk. Silje selv vet at
noe er galt i samspill med andre, men verken klarer eller orker å se sitt bidrag til at andre trekker seg unna. Nå er hun i ferd med å skyve en av de siste hun har kontakt med, søsteren Tone, ut av livet sitt. Tone er under et enormt press. Sier hun Silje imot blir hun fienden, og snakker hun søsteren etter munnen, bryter hun med sin egen forståelse av hva som er rett og galt.
Grensesetting
Tone trenger å etablere grenser for å ta vare på seg selv og forholdet til søsteren. Først bør hun ta stilling til hvordan kontakten med søsteren skal se ut for å forbli bærekraftig. Hva kan hun tolerere? Hva er for belastende og må begrenses? Når har de det hyggelig sammen? Så bør hun snakke med søsteren om at kontakten trenger å se annerledes ut fremover. Åpenhet er viktig for å skape forutsigbarhet og begrense misforståelser. Det blir en vanskelig, men viktig samtale.
Grensene kan handle om når hun er tilgjengelig for kommunikasjon og ikke. Hun kan for eksempel si «Jeg kommer ikke til å lese eller svare på meldinger etter klokken 19. I nødstilfelle er jeg her for deg, og da vil jeg at du ringer meg.» Å overholde rammene hun har satt er vanskeligst i starten. Silje vil trolig protestere, insistere, trekke seg unna, bli såret eller sint. Tone vil trolig tvile, bli frustrert og kjenne på dårlig samvittighet. Med tid vil de derimot merke at forutsigbarheten er til det beste for begge.
Å sette grenser overfor de vi er glad i, føles ikke nødvendigvis godt der og da. Det er vanlig å tvile på om man er for hard eller urimelig.
Hun bør ta stilling til hvilke temaer de skal slutte å diskutere. Samtaler om hvem som har rett og som gjentar seg gang på gang, hvor begge parter blir mer og mer insisterende, er det lurt å styre unna. Det kan for eksempel være konflikten med NAV eller andre temaer som Tone merker sliter henne helt ut.
Hun kan for eksempel si «Jeg forstår at dette med NAV er viktig for deg, men det er ikke en diskusjon jeg vil gå inn i. Jeg blir utslitt av det, så vi får heller være enige om å være uenige. Du har mistet kontakten med mange av de nærmeste og det ønsker jeg ikke at skal skje med oss.» Tar hun det opp igjen, kan hun si «Jeg har sagt hva jeg mener om dette. Vi har ulike oppfatninger.» Og deretter skifte tema.
Det gjør fryktelig vondt å se en nær slite uten å nå fram
Mange i Tones situasjon er fortvilet over at hjelpeapparatet skriver ut psykisk syke personer som takker nei til eller avslutter en behandling. Tone kan fortsette å være tydelig på hva hun mener er best, og samtidig jobbe mot å akseptere at søsteren bestemmer over sitt eget liv. Tones rolle er å være en søster, ikke en hjelper. Å minne seg selv på dette gjør kontakten med søsteren mindre anstrengende.
Å sette grenser overfor de vi er glad i, føles ikke nødvendigvis godt der og da. Det er vanlig å tvile på om man er for hard eller urimelig. Husk at grenser du har tenkt igjennom, og gjerne snakket med andre om, er der for å beskytte deg og forholdet deres.
Tydelige og forutsigbare grenser er mye bedre enn å bli urimelig eller ufin som et resultat av at dine grenser allerede er overtrådt. En tydelig beskjed kan alltid avsluttes med «Du betyr mye for meg» eller «Husk at jeg er glad i deg!»
