Ungdom som er pårørende, har behov for å bli inkludert og informert tidlig. Flere undersøkelser viser at svært mange ønsker mer informasjon enn de faktisk får. I denne artikkelen finner du tips og råd om hvordan du kan snakke med og inkludere ungdom som er pårørende.
Ha også tillit til at ungdommer kan finne egne løsninger på det som er vanskelig – med støtte fra deg.
Sterke følelser er vanlig i ungdomstiden, og de aller fleste har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Ungdom lever sine liv samtidig med at de er pårørende. Alt skal ikke tolkes som relatert til pårørendeerfaringen.
Gut (16) har forskansa seg i ein hettegenser. Situasjonen har vore fastlåst i to–tre år. Dei får inn mat og drikke, men guten kjem ikkje ut.
Frode GryttenInkluder nettverket
Ikke alle ungdommer føler det naturlig å snakke med egne foreldre om alt. Det er både vanlig og normalt. Vis ungdommen at det er i orden, og oppfordre dem gjerne til å snakke med noen andre. Spør ungdommen selv hvem de ønsker informasjon fra. Er det lettere å snakke med helsepersonell? Helsesykepleier på skolen? En chattetjeneste?
Vær tydelig på at det er i orden at ungdommen er åpen om det som skjer hjemme hvis de ønsker det. Fortell at det bare er positivt hvis de deler sine følelser og tanker om det som skjer hjemme med venner og andre personer som er viktige for dem. Støtt opp om ungdommens relasjoner og fritidsinteresser.
Snakk gjerne med ungdommen om hvem på skolen som trenger å vite om familiens situasjon for å kunne være en støtteperson. Det kan være fint for ungdommen å ha en å henvende seg til ved behov i skoletiden.
Følelser og reaksjoner
Fortell ungdommen at alle følelser er normale når det har skjedd noe i familien. Reaksjoner som for eksempel tristhet, sinne eller tomhetsfølelse er alle vanlige reaksjoner.
Du kan gi ungdommen et tydelig signal på at du er tilgjengelig og ønsker å snakke om vanskelige tema ved å dele noen eksempler på egne tanker og følelser. På den måten kan du også bidra til å gi ungdommen ord og begreper på det som skjer.
Fortell og vis ungdommen at du ønsker at de skal ha det bra og leve et så vanlig ungdomsliv som mulig, selv om noen er syke. Si rett ut: «Du kan gå ut og ha det gøy hvis du klarer det. Jeg ønsker det. Det er andre som tar hånd om meg og hjelper meg».
Alle reaksjonene hos unge mennesker må ikke tolkes som at de handler om sykdommen i familien. Spør ungdommen hvis du er i tvil. Det skjer mange andre hendelser i et ungdomsliv som kan være følelsesmessig krevende.
Lag en «Plan for familien» og la ungdommen få delta i utformingen
Mange ungdommer synes det er fint å kunne bidra hjemme når noen er syke, men ungdommer trenger også tid og krefter til skole og fritidsaktiviteter. Ta ungdommen med i diskusjoner om hvordan oppgaver i hverdagslivet skal fordeles. Når du viser at du ser hva de bidrar med og hvordan de håndterer sykdommen i familien, anerkjenner du deres styrke og kompetanse. Fortell ungdommene at du er stolt av dem – både for at de bidrar inn i familien, men ikke minst for at de gjør ting som er bra for seg selv.
