Når jeg spiller får jeg en pause fra det vonde. Mamma spør hvordan jeg har det, men jeg merker at hun egentlig ikke orker å høre svaret. Hun har nok med søsteren min. Så jeg svarer kort og holder meg på rommet mitt. Jeg har egentlig meldt meg ut av familien.
Theo, 16 år
Det er naturlig at tenåringer deler mindre med foreldrene sine enn de gjorde da de var små. I eksempelet ser vi imidlertid at Theo tilpasser seg sykdommen i familien ved å trekke seg unna når han har det vondt. Kanskje tviler han på om foreldrene tåler å høre hvordan han egentlig har det, eller om de er i stand til å hjelpe.
I eksempelet ser vi en 16-åring som er god til å sette ord på følelsene sine i samtale med en voksen han opplever som lyttende. For noen kan dette være en pårørende, for andre en helsesykepleier eller annet helsepersonell. Hjemme så foreldrene en stille og tverr tenåring. De var bekymret for at han brukte mye tid på spillingen. Det var først mulig for Theo å åpne seg mer når fokuset i samtalen ble flyttet til hva spillingen ga han en pause fra, og hvordan det var for ham å leve med en syk søster.
Ta utgangspunkt i at sykdom hos en av de nærmeste vil vekke vanskelige følelser hos alle familiemedlemmene. Barn som trekker seg unna kan ha det like vondt på innsiden som barn med store følelser. Sett gjerne ord på hva du ser hos barnet som vekker omsorg eller nysgjerrighet. Tenk over om du er en som deler mye eller lite. Noen foreldre kan bli et bedre forbilde ved å selv dele mer av sine reaksjoner og følelser. Andre foreldre som typisk deler mye, kan med fordel skåne barna fra å høre «alt», og trene på å tone seg inn på barnet og bli en bedre lytter.
Vi er så heldige som har en så snill og hjelpsom storesøster til Guro. Hun er så moden og selvstendig for alderen. Tenåringsopprør har vi ikke sett noe til.
Faren til Live, 13 år
Det er vanlig at barn vil hjelpe til og har mye omsorg når en i familien blir syk. Følelsen av å være betydningsfull for andre er viktig for alle mennesker, også barn. I eksempelet kan vi imidlertid lure på om Live setter sine egne behov til side for lillesøsteren som er syk. Kanskje merker Live at når hun er snill, har alle i familien det bedre. Hun får ros og fortsetter med dette. Impulser til å være uenig, krangle eller be om noe fra foreldrene føles «ulovlig», som om det ikke er plass til det.
Foreldrene burde gi uttrykk for at det også er plass til
hennes følelser og erfaringer. Det er en stor sjanse for at Lives tenåringsopprør pågår på innsiden under trykk, og at tegnene som bobler til overflaten blir avfeid eller ikke fanget opp av de foresatte. Derfor trenger trolig Live å bli møtt med en større grad av sensitivitet enn tenåringer flest.
Siden behovene hennes har måttet vike for lillesøsterens behov i flere år, vet kanskje ikke Live hvor grensene hennes går. Hun er kanskje usikker på når hun har grunn til å si ifra. Hun trenger hjelp av de voksne til å forstå hvor grensene hennes går.
Foreldre trenger å legge merke til tegn på usikkerhet og redsel og tilby hjelp. De kan vise nysgjerrighet når hun deler, og være oppriktig interessert i å bli kjent med hele henne — ikke bare de omsorgsfulle og omgjengelige sidene.
Fleksible roller
Når en i familien er syk er det lett å forstå at roller kan bli rigide en periode. Én vil kanskje alltid trenge hjelp, én alltid yte, og en annen alltid være modig — og kanskje er det helt nødvendig. Men husk på at barn trenger rom til å kunne utvikle ulike ferdigheter og egenskaper. Det gjelder like mye for barn med sykdom som friske barn. Det første du kan gjøre er å tenke over spørsmålet
«Hvilke roller har vi i vår familie?».
Du kan bli bevisst på å være lyttende og hjelpsom overfor barnet som er moden og selvstendig for alderen de gangene de faktisk spør om hjelp. Et barn som er mye usikker og redd kan trenge ekstra oppmerksomhet og oppmuntring når de tør å prøve noe nytt. Barn som er sinte og avvisende kan trenge å vite at de voksne er tilgjengelige for å hjelpe dem gjennom de vanskelige følelsene. Tenk på familien som stedet der alle skal ha plass til å utvikle og bruke alle sider ved seg selv.
Barn håndterer sykdom i familien ulikt. Sykdommen kan ta så mye plass at de stille barnas behov blir usynlige. Bevar nysgjerrigheten og vis med ord og handling at det er plass til deres problemer.
