Anne er nærmeste pårørende til faren sin. Han har hatt psykiske helseutfordringer i mange år. Han bor nå på en institusjon og Anne besøker ham jevnlig. Hun synes det er krevende med alle oppgavene de ansatte på institusjonen ber henne gjøre. Det kan være klesvask eller å følge ham til ulike avtaler. Hun kjenner nå på et ubehag, men stiller opp på alt likevel.
Sykdom kan medføre betydelige endringer i hverdagslivet, noe som også kan være en følelsesmessig belastning. De som er rundt den syke, må ofte overta en rekke av hverdagslivets mange oppgaver, samtidig som det oppstår nye gjøremål.
Som pårørende kan du ha et sterkt ønske om å være til hjelp og støtte. Men kanskje bruker du mye mer tid på å tilrettelegge og koordinere for den som er syk, enn på dine egne behov. Dette er ikke bærekraftig i lengden.
Visste du at du som pårørende har mange rettigheter, men ingen plikter. Du har ingen omsorgsplikt for personer over 18 år.
Sitatet over er ingen oppmuntring til å gjøre mindre hvis du ønsker og klarer å stille opp, samtidig kan det være en viktig kunnskap for pårørende å ha.
Det kan være lurt å sette seg ned og lage en liste over oppgavene du gjør. Må du gjøre alle? Kan den syke fortsette å gjøre noen av oppgavene selv? Har du noen du kan be om hjelp og støtte fra, som f.eks. familie, venner, frivillige-, interesseorganisasjoner, offentlige eller kommunale hjelpetjenester?
Takk ja til hjelp
Kanskje må du venne deg til tanken på å motta støtte og praktisk bistand til det familien vanligvis håndterer selv? Noen opplever at de må gi noe tilbake når de ber om hjelp. Andre opplever at det å motta hjelp krever at de selv koordinerer så mye at det samlet sett ikke oppleves som en avlastning.
Prøv likevel å venne deg til tanken og tenk at det er noe du kan øve på. Det kan gi mulighet til en sårt tiltrengt egentid.
