Grensesetting

Som pårørende kan det være utfordrende å sette nødvendige grenser. Men til tross for at vi kan være redde for reaksjoner som kan komme, er ikke grensesetting et hinder for gode, sunne relasjoner. Når du klarer å gi uttrykk for egne behov, blir du mer ekte, forutsigbar og respektert.

Mange pårørende kjenner på et forventningspress som er krevende å stå i. Du skal svare på spørsmål, sørge for praktisk tilrettelegging, informere og trøste, samtidig som du skal ta vare på deg selv. Mange kjenner på en følelse av utilstrekkelighet, at de ikke klarer å være nok til stede for den som er syk eller for andre medlemmer av familien. 

Tenk over hva og hvem som tapper deg for krefter og hva som gir energi og påfyll. For noen er det viktig å øve seg på å sette grenser for seg selv og redusere kravene til egne prestasjoner. Prøv å identifisere stressfaktorer og påkjenninger og tenk over hvordan du eventuelt kan beskytte deg eller skape hvilepauser. 
 

Skyldfølelse er ikke noe pålitelig kompass på at vi har gjort noe galt.

Egil Arnsby

Grensesetting – et verktøy til sunnere relasjoner

Kan du se på grenser som et gjerde vi setter opp rundt tomten vår? Da kan et for lavt gjerde bety at vi ikke lytter til egne behov og risikerer å bli utslitt. Når vi har for høyt gjerde, risikerer vi å stenge andre ute og bli alene og ensomme. Et passelig høyt gjerde kan bidra til å ivareta våre ønsker, behov og verdier. 

For mange er det mest utfordrende med å sette grenser, ubehaget som kommer i etterkant. Kanskje begynner du å tvile på deg selv eller du får dårlig samvittighet, men disse følelsene betyr ikke at det var feil å sette grenser.

Grensesetting er ikke et hinder for gode, sunne relasjoner. Når du klarer å gi uttrykk for egne behov, blir du mer ekte, forutsigbar og respektert.

Hvis du synes det er vanskelig å sette grenser, kan det være lurt å snakke med noen du har tillit til.