Forsømmelse av behandling innebærer risiko. Disse konsekvensene er det helsepersonellets ansvar å informere om. Noen ganger må sannsynlighet for bedring veies opp mot andre forhold. Skal man takke ja til medisiner som kan bedre tilstanden, hvor det samtidig er mange bivirkninger? Det skal være rom for dine innspill, men avgjørelsen om å takke ja eller nei til behandling tas ikke av deg. Livsstilsendringer, rehabilitering og opptrening er behandling uten bivirkninger, men krever både tid, innsats og tålmodighet.
Beskjeden fra sykehuset var klar. Han må bli mer aktiv og gjennomføre opptrening. Det er nødvendig for å fungere best mulig etter skaden og operasjonen. De første par ukene gikk fint, men så ble det gradvis slutt på de gode rutinene. Har han glemt det? Eller forstår han ikke alvoret? Mine påminnelser gjør han irritert. Jeg er ikke typen som maser, men det tærer på meg daglig. Jeg kan ikke stå å se på at han risikerer helsa si på denne måten.
Jens (64) om Bernt (58)
Livsstilsendringer er vanskelig
Mange vil kjenne seg igjen i eksempelet, fordi livsstilsendring er sterkt anbefalt ved en rekke tilstander og lidelser. Å endre usunne vaner er noe av det vanskeligste og samtidig det viktigste vi gjør. Her skal vi se nærmere på hvordan Jens kan være en god støtte for Bernt, uten å glemme at det er Bernt og helsepersonell som bærer ansvaret.
De første par ukene lykkes Bernt med å være aktiv. Hvorfor klarte han ikke følge opp de gode rutinene? Dette tærer på Jens som trenger svar. Han bør spørre når han kjenner seg nysgjerrig fremfor kritisk og oppgitt. Et kritisk tonefall får nemlig de fleste av oss til å gå i forsvar eller skamme seg. Det er ikke sikkert at Bernt selv vet hvorfor treningen stoppet opp. De kan bruke anledningen til å utforske spørsmålet sammen. Opplevde han å ikke ha nok tid? Hvis ja, hva fikk forrang over å trene?
Dersom Jens selv har overskudd til det, kan han tilby å bidra mer slik at Bernt får frikjøpt tid. Han kan for eksempel si; «Jeg foreslår at du gjør øvelsene dine, mens jeg vasker og bretter klær. Om tretti minutter møtes vi på sofaen og ser favorittprogrammet vårt. OK?»
Når vi blir syke må helsa settes høyt på prioriteringslista. For mange er det en omstilling som tar tid å sette ut i praksis.
Hvor stopper det opp?
Det kan også vise seg at Bernt ga opp på grunn av manglende fremgang. Tanker som «Jeg merker ingen bedring, så motivasjonen min til å fortsette er lik null.» Jens og Bernt kan snakke om realistiske forventninger til effektene av opptrening. Opptrening betyr ikke nødvendigvis at han blir akkurat som før. Hensikten kan like ofte være å
bremse forverring, eller
vedlikeholde funksjon. To uker føles som en evighet når vi gjør noe anstrengende, men i denne sammenheng er det kort tid. Be om mer informasjon og veiledning fra helsepersonell.
Nå har Jens forstått mer av hva som hindrer Bernt. Det kjennes fremdeles urettferdig at Bernt blir irritert når Jens minner ham på å trene. Jens har jo ikke gjort noe galt, bare forsøkt å hjelpe. Det kan være Jens påminnelser får Bernt til å føle seg dum. Han er klar over alvoret og risikoen, og blir flau over å likevel ikke gjøre det. En annen mulighet er at han simpelthen ikke forstår alvoret. For hva var det
egentlig som ble sagt på sykehuset? Kanskje Jens og Bernt har hørt risikoanalysen på sykehuset ulikt?
Å komme i bedre form er sunt for alle. Hvilke aktiviteter er hyggelige å gjøre sammen? De kan begynne med gåturer, eller ta opp en idrett de likte å drive med før. Livsstilsenderinger er mer lystbetont og lettere å vedlikeholde når man er to.
Ansvaret ligger ikke på pårørende
En del pårørende legger ansvaret for å følge opp behandling på egne skuldre. Men ansvaret ligger ikke på pårørende. Du som pårørende vil befinne seg i situasjoner hvor du tenker; «Det får bli hans eller hennes valg. Jeg sier ikke noe, og lar oss ha denne fine stunden sammen uten fokus på verken sykdom eller behandling.» Ved å prioritere tid sammen til å være partner, venn eller slektning har du gjort alt man kan forvente av deg.
