Familien og behandlingen

Familien må med. Både behandling og håndtering av sykdom fungerer best når vi står sammen.

Alvorlig sykdom hos en i familien, rammer hele familien. Hele familien må derfor ivaretas og inkluderes i behandlingen. Alle trenger å forstå det som skjer. Det blir best når utfordringene håndteres i fellesskap.
 

Hjelpeløshet og ensomhet

Når en i familien gradvis blir alvorlig syk og kanskje trekker seg unna, er det vanlig at de andre blir bekymret og redde. Hvis ingen sier noe, kan det gradvis bygges opp avstand mellom familiemedlemmene. Resultatet kan bli misforståelser, ensomhet, og flere bekymringer. Alle medlemmene i familien, og også i vennenettverket, kan ende opp med å kjenne seg alene. Venner kan føle seg avvist. Den som er syk kan kjenne seg som en belastning og omgivelsene kan oppleve seg utestengt.
 

Involver dere i behandlingen

På samme måte som den som er syk trenger omsorg, kunnskap og støtte for å få tak i egne ressurser, trenger resten av familien det samme. Alle trenger tilpasset informasjon om det som er skjedd og om veien videre. 

Som pårørende er det en god idé å invitere seg inn i behandlingen på et tidlig tidspunkt. Pårørende kjenner pasienten best, og kan i samarbeid med helsepersonell være aktive deltakere omkring den som er syk:

• Snakk med den som er syk om hva du kan få vite og vis at du bryr deg og ønsker å være en støtte
• Spør om det du ikke forstår
• Spør behandler hva du kan gjøre for den som er syk
• Snakk sammen i familien om hvordan hver enkelt av dere forstår og håndterer situasjonen  

Beskyttelsesfaktorer

Pårørende trenger å bli sett og ivaretatt som enkeltpersoner og som familie. Å både bli involvert og ivaretatt kan oppleves som motsetninger, men henger uløselig sammen.

Det er først når man opplever å være involvert og informert at man kan ta seg tid til å ivareta seg selv.

Usikkerhet, hjelpeløshet og ensomhet knyttet til hva man skal/kan gjøre for å støtte best mulig går ofte på bekostning av tid til egenomsorg. Det er ikke vanskelig å forstå, men det er viktig å ta vare på egen helse skal man makte å holde ut over tid i en støttende omsorgsrolle.

Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet.

Dilemmaer krever god dialog

Det er ofte en fordel for pårørende å være involvert i behandling og oppfølging, men av og til ønsker ikke pasienten at de pårørende skal være involvert. Det heder også at den som er pasient ikke erkjenner sykdom, behandlingsbehov eller pårørendes behov for informasjon.

Dilemmaene man blir stilt overfor kan være mange. Det er ikke lett å vite hva som er riktig eller galt å gjøre. Gjennom god dialog med helsepersonell eller andre tjenester som tilbyr veiledning til pårørende er det mulig å få støtte.
 

Konklusjon:

Behandling virker bedre når pårørende inkluderes gjennom hele forløpet. Felles forståelse, et felles språk og avklarte forventninger bidrar til at unødvendige misforståelser unngås og at fellesskapet bevares.