– Å være pårørende til en spillavhengig, er ofte ensomt

Et varsel om en ubetalt mobilregning, var det som skulle til for å avsløre kjærestens dobbeltliv. Anne Bolsøs tidligere samboer var spillavhengig.

– Vi hadde delt økonomi hvor vi tok oss av ulike typer utgifter, han betalte blant annet mobilregningene våre. Da jeg spurte om den ubetalte regningen, sa han at det nok skyldtes en misforståelse og at han skulle sjekke opp etter han kom fra jobb.

Ikke lenge etter fikk Anne Bolsø en lang melding fra han der han skrev at han hadde vært spillavhengig i lang tid og skyldte mye penger. Regninger hadde ikke vært betalt den siste måneden. Han skrev også at han ikke ante hvordan han skulle ordne opp i dette.

Anne Bolsø er i dag sosialfaglig rådgiver i organisasjonen Spillavhengighet Norge, og har en historie som gir henne en ekstra dybde og dyrekjøpt kunnskap i møte med andre spillavhengige og deres pårørende.

 

En vanlig fyr som spilte på Oddsen

Anne og samboeren ble sammen i 2008. Da var han en helt vanlig fyr, som var flink på jobben og en dyktig fotballspiller i 3. divisjon. Hver uke spilte han og kameratene på Oddsen, men det var ingen problemer knyttet til det. Det var liksom en del av kulturen i guttegjengen, noe som styrket samholdet og fikk han til å føle seg som en del av noe. På den tiden var spillingen en positiv og normal del av livet hans, påpeker Anne Bolsø.

Etter å ha jobbet i Spillavhengighet Norge noen år har hun forstått at spillingen for de fleste er noe utelukkende positivt. Kanskje har de også gode barndomsminner om å ha spilt på Oddsen med en onkel eller far.

Etterpå har Anne forstått at spillingen tok overhånd samme året som de fikk sitt første barn.

Først to år etter da hun var på vei med barn nummer to, sprakk samboerens mørke hemmelighet.

– Hva tror du utløste spilleavhengigheten hos ham?
– Han fortalte meg at det var spenningen ved det å spille som ble så sterk at det fikk han til å spille altfor mye. Spesielt hvis han slet med vanskelige følelser, kjente han at spenningen knyttet til spill, var noe som gjorde ham godt. Spill var også en kur mot kjedsomhet i de timene han ikke fylte med jobb og trening, forklarer Anne Bolsø.

For noen er ubearbeidede traumer eller en vanskelig oppvekst en vei inn i spillavhengighet, men for hennes tidligere samboer lå det ikke slike ting i bunn.

Hvorfor hadde hun ikke forstått?

Annes samboer kom ikke hjem den dagen etter han hadde innrømmet spillavhengighet, Hun nådde bare sporadisk gjennom til han med meldinger det neste døgnet. Neste ettermiddag var hun så desperat at hun sendte han et bilde av datteren deres, med en beskjed om at hun trengte faren i livet sitt. Da var det like før samboeren hadde gjennomført selvmordet, men bildet av datteren fikk han til å ombestemme seg.

Da samboeren kom hjem fikk han helsehjelp og fikk psykiatrisk behandling. Familien måtte ha hjelp av banker og Nav for å få oversikt over økonomien.

Da samboerens spillavhengighet kom for en dag, ble Anne Bolsø både flau og skamfull, ikke minst over at hun ikke hadde sett og forstått hva kjæresten slet med. Hvordan kunne så mye ha foregått bak hennes rygg når de bodde i samme hus?
 

Jeg hadde egentlig ingen grunn til å mistenke noe. Han gjorde det godt både på jobb og på fotballaget. Vi hadde et godt kjæresteforhold, og slike forhold er ikke bygget på masse mistanker.

– Jeg var trygg i relasjonen, vi var likestilte og likeverdige og hadde delt økonomien i to, hvor vi hadde ansvar for hver vår del, forklarer hun.

Paret eide også en leilighet sammen.

Skammen fikk følge av andre vonde følelser som sinne, frustrasjon, angst, nedstemthet, frykt, skuffelse og sorg.

 

Gjemte inkassovarsler i bilen

Det viste seg at samboeren hadde tatt opp stadig nye lån da spillingen tok overhånd. Pengene fra de nye lånene brukte han til å betale rentene på de gamle lånene. En stund holdt han på et vis hodet over vannet, men den siste måneden før han la kortene på bordet for Anne, begynt inkassovarslene å komme.

For å unngå at hun kom først til postkassen, sa samboeren at han hadde bestilt en pakke til henne i posten, og at den måtte han se først, derfor droppet hun å sjekke postboksen en uke før hemmeligheten sprakk.

– Senere fant jeg en del uåpnede inkassovarsler han hadde gjemt i bilen, forteller hun.

Etter avsløringen solgte han seg ut av leiligheten, og moren til Anne kjøpte seg inn, slik at hun skulle ha råd til å beholde familiehjemmet.

I året som kom gikk samboeren regelmessig til behandling, blant annet hos Blå Kors. Anne støttet ham så godt hun kunne, for i starten håpet hun at de sammen kunne finne en vei ut av uføret.
 

Å ikke vite om du er økonomisk trygg, er en forferdelig belastning. Rollene i parforholdet forskyver seg, du blir pårørende og en slags sjef til kjæresten din, for jeg måtte ta styringen over hele økonomien, ha innsikt i alt for å føle jeg hadde kontroll.

– Samboeren fikk kun lommepenger av meg. Han hadde også et bankkort, men barnetypen, et du ikke kan handle på nett med. Jeg måtte også sørge for at bare jeg hadde tilgang til alle bankkoder, slik at han var avskåret fra å søke på kredittkortlån. 

 

En økonomisk berg- og dal-bane

Paret fikk veiledning gjennom Nav i hvordan de skulle få økonomien på rett kjøl igjen. Samboeren fikk utleggstrekk. Siden gjelden var for ny, fikk han ikkje en gjeldsordning.

Ryddejobben i økonomien, husker Anne Bolsø som et stort kaos. I denne prosessen fikk hun også vite at samboeren hadde stjålet hennes BankID og tatt opp lån i hennes navn. I tillegg hadde han stjålet sparepenger av både henne og datteren.

Bolsø skryter spesielt av behandlingen samboeren fikk på Blå Kors. Der fikk også de to som par god oppfølging, sier hun.

Likevel ble spillavhengigheten igjen for sterk, etter knapt et år, sprakk han. Deretter fulgte noen år hvor han vekselvis spilte og klarte å holde seg spillefri. Han gikk flere år til behandling i Blå Kors, men til slutt droppet han dette. 

Samboerparet skilte lag i 2015. Da orket ikke Anne lenger å forholde seg til det uforutsigbare livet som også gjorde den økonomiske situasjonen for familien svært usikker. 

– Han hadde gått på en sprekk like før jul og lånt masse penger. Det betydde at vi stod på bar bakke før høytiden. Vi hadde to barn, men ingen penger til julegaver. Da skjønte jeg at vi ikke kunne leve sammen lenger.

Bolsø sier spillavhengighet fører med seg en sterk følelse av å være utenfor og annerledes. Økonomien var jo hele tiden svært anstrengt på grunn av den høye gjelden de fikk, og Anne var veldig lei seg for de konsekvensene det fikk for barna som ikke kunne få alt det andre barn i familier med normal økonomi kunne.

Noen ganger hadde de knapt penger til mat. I slike tilfeller spiste Anne mindre selv for at barna skulle bli mette. Å bli invitert til barnebursdag var også en evig stressfaktor, hvor hvordan skulle de ha råd til gave? Anne håpet at antrekket ikke var kjole, for pensko hadde døtrene ikke.

Det gode voksenlivet glapp

– Å gå fra samboeren min var enormt tøft for vi var begge fremdeles veldig glade i hverandre og slet med kjærlighetssorg etter bruddet. Det var ekstremt sårt og jeg gikk inn i en depresjon. Lengselen etter det gode familielivet vi aldri fikk skapt sammen, vekket en stor sorg i meg.

Likevel ble livet alene på mange måter lettere og mer forutsigbart. Da slapp hun å frykte nye nedturer, samtidig mistet hun oversikten over ekssamboerens liv og det skapte en annen type stress og bekymring. Anne lurte stadig på hvilken fase han var i. Spilte han, eller klarte han å holde seg unna?

Etter hvert måtte hun innse at nå hadde de to hver sine separate liv, og at det var barna som skulle være deres eneste fellespunkt.

– Alt vi har vært gjennom har gått mye ut over barna. Å ha en mor og en far som begge strever, gjør at barna føler de må gå inn og ta ansvar, og de får mindre oppmerksomhet fra oss foreldre. De fikk heller ikke noen spesiell oppfølging fra hjelpeapparatet på det tidspunktet. I den tøffeste perioden endret de begge adferd og var mye urolige og fikk separasjonsangst.

Hun har i ettertid jobbet hardt for at barna skal få hjelp og også svært bevisst på selv å se dem. 

– Hadde ikke jeg stått på for dem, hadde de ikke fått noe hjelp, slår hun fast.

Barna vil nok alltid bære med seg en egen sårbarhet på grunn av de de har opplevd, tror hun. Men familien er heldigvis kommet til et langt bedre sted. Anne har fått en ny og trygg samboer og familien har fått et nytt barn.
 

Å ha en mor og en far som begge strever, gjør at barna føler de må gå inn og ta ansvar, og de får mindre oppmerksomhet fra oss foreldre.

 

Kan man være avhengig av spill?

Å være spillavhengig og å være pårørende til en som sliter med denne avhengigheten, setter i sving sterke negative følelser, forteller hun.

En sterk følelse av skam kjennertegner ofte den som spiller og de som står rundt.

Som min tidligere samboer, velger dessverre en del spillavhengige å avslutte livet sitt.

Ekssamboeren hennes tok livet sitt i 2017.

– Skam er knyttet til flere typer avhengighet, men ofte når skammen et mer ekstremt nivå når det gjelder spilling. Å være avhengig av alkohol eller narkotika er på et vis mer anerkjent i samfunnet. Å spille er noe mange har stor glede av og full kontroll på. Norsk Tipping er for de fleste noe hyggelig, at noe så tilsynelatende uskyldig som tipping også har en mørk side, er noe som er underkommunisert i samfunnet. Derfor virker det å være avhengig av spilling så uforstående på mange, forklarer Anne Bolsø.

Lite forståelse er også noe de pårørende blir møtt med om de velger å bli hos en spilleavhengig kjæreste, eller ikke kutter forbindelsen med en spillavhengig sønn eller datter. Dette er noe de ofte må forsvare for utenforstående, sier hun.

Bolsø forteller at Spillavhengighet Norge har opplevd en liten økning i henvendelser.

Organisasjonen jobber for å forebygge spillavhengighet, blant annet gjennom strengere regulering av spill.

 

Jobben blir terapi

– For meg er jobben i Spillavhengighet Norge blitt en form for terapi. De tunge erfaringene mine kan jeg nå bruke til å hjelpe andre som står i det jeg stod i. Å møte andre spillavhengige og deres pårørende har gitt meg bedre innsikt og forståelse for egen historie også. Nå føler jeg at jeg har fått bearbeidet alt det vonde og har fått avstand til smerten.

Hun ser at pårørende har ulike tilnærming til den som sliter med spillavhengighet. Det varierer hvor emosjonelt berørt den enkelte blir. Noen bekymrer seg døgnet rundt, andre har en mer praktisk tilnærming til den avhengige og prøver å finne løsninger.

– Og det er heldigvis ikke alltid par går fra hverandre, for jeg har fått høre historier med mye håp. Spillavhengighet gir en fin mulighet å jobbe skikkelig med forholdet, og partene kommer ofte veldig nær hverandre i prosessen.
 

Skam er knyttet til flere typer avhengighet, men ofte når skammen et mer ekstremt nivå når det gjelder spilling.

 

Ikke gi penger til den avhengige

Anne Bolsø mener det er viktig at pårørende gjennom sin adferd ikke opprettholder spillavhengigheten ved å stadig gi nye penger, selv om en isolert sett har råd til det. Bagatellisering av spillingen er også uheldig. Det er viktig å nå inn til kjernen av problemet, og gå i gang med tiltak for å få kontroll på personens økonomi og spilleproblemer.

– Det er lurt å spørre om innsyn, eller kreve innsyn i økonomien og tilby hjelp til å finne praktiske løsninger, seier hun.

Elles er det mer konstruktivt for den pårørende å være lyttende, forstående og nysgjerrig enn anklagende, legger hun til.

En spillavhengig som blir spillefri, kan aldri mer spille. Det blir på samme måte som en tørrlagt alkoholiker. De tåler ikke å spille eller drikke litt. En må finne andre måter å regulere følelsen på enn å spille.

 

Ennå kan gamle spøkelser dukke opp

Anne Bolsø sier at hun ennå kan kjenne en uro komme over seg og av og til ser hun spøkelser på høylys dag.

– Heldigvis er mannen min veldig tålmodig og vi kan faktisk ha litt humor på dette. Men enkelte episoder kan trigge gammel utrygghet. Heldigvis går det stort sett bra, og vi har delt økonomi og har kjøpt bolig sammen. Jeg fortalte han tidlig min historie, så kjæresten min skjønner at jeg har et ekstra stort behov for trygghet, forteller hun.

Begge har derfor fullt innsyn i fellesøkonomien og en felles konto hvor regninger trekkes.

Hun legger ikke skjul på at det å gå inn i et nytt forhold var både fint, men også tøft, fordi det rippet opp i ting.

– Men det var nødvendig for at jeg skulle bli hel som meg igjen. Og min historie har både mørke og lys i seg. Den fikk et trist utfall for min tidligere kjæreste, men nå har jeg og barna fått et godt liv og det gir meg håp for fremtiden, avslutter hun

Spillavhengighet Norge gir gratis hjelp til avhengige og pårørende. Her kan du lese mer om tilbudet deres.