Vi mennesker er mer tilpasningsdyktige enn vi tror. Det gjelder også i møte med sykdom hos våre nærmeste. Det som på avstand virker som en umulig situasjon viser seg ofte å bli en hverdag med opp- og nedturer. En annerledes hverdag, men like fullt en hverdag.
Hvordan du som pårørende reagerer, vil avhenge av en rekke forhold. Vi har ulikt tempo og er ulike i væremåte. Det spiller også en rolle hvem som er syk, hvilken sykdom det gjelder, og om det finnes behandling.
Forholdet til den som er syk, hvordan vedkommende håndterer situasjonen, og kommunikasjon med hjelpeinstanser, vil ha betydning for hvordan du opplever belastningen. I tillegg vil dine egne forutsetninger, historie og samlede omsorgsoppgaver påvirke hvordan du reagerer.
Er du inne i et usunt mønster og kjenner deg igjen? Les mer om hvilke grep du kan ta her.
Vi har lov til å ta vare på kroppen vår. Forsiktig og snilt. Ikke for andre, men for oss selv. For vi skal ha denne kroppen hele livet. Det er lurt å ta vare på den. Så enkelt er det. Så vanskelig er det.
Arnhild Lauveng
Fysiske helseproblemer og søvnvansker
Når vi er pårørende er det normalt å ha bekymringer for framtiden. For noen er det slik at deres egen sinnstilstand henger tett sammen med følelseslivet til den som er syk. Noen beskriver at de går med en konstant uro og at følelsene kan svinge mye i løpet av en dag.
Modellen «Pendlingsrommet for pårørende» kan hjelpe deg til å forstå hva du preges av og hva du trenger.
Vedvarende bekymring og høyt stressnivå over lengre tid kan føre til kroppslige reaksjoner. Dette er normalt, men oppleves summen av disse belastningene som stor, kan det være lurt å kontakte lege.
Selv om sykemelding og ytelser som f.eks. pleiepenger eller omsorgslønn noen ganger er nødvendig, erfarer mange pårørende at det å stå utenfor arbeidslivet fyller dagene med mer av det som er vanskelig. Les mer om å være
pårørende i arbeidslivet her.
Eksempler på ulike helseplager hos pårørende:
- nedsatt konsentrasjonsevne
- dårligere hukommelse
- søvnforstyrrelser
- hodepine
- endringer i appetitt
- kvalme
- svimmelhet
- hjertebank
- smerter i kroppen
- svekket immunforsvar
Unngå at batteriet blir helt tomt
Å gjenkjenne reaksjoner og plager, og vite at disse er vanlige, kan føles lettende. Mye kan snus hvis du tar noen grep tidlig. Å forebygge er bedre enn å gå i et usunt mønster helt til «batteriet ditt er nede på null. De vanligste plagene pårørende opplever sier noe om hvor tøft det er for kropp og psyke å stå i denne rollen.
Når du selv eller de rundt deg merker at du ikke lenger er ditt vante jeg, og at dette har pågått over tid, sett en fot i bakken, bruk nettverket ditt eller søk helsehjelp.
Trenger du noen å snakke med?
Pårørendelinjen har åpent alle hverdager fra kl. 10:00 til kl. 17:00. Alle som jobber hos oss har helse- eller sosialfaglig utdanning og taushetsplikt.
Ring oss på tlf. 90 90 48 48 eller bruk chatten nede til venstre.
