Månedens tema

Når kreft rammer familien

Som med all annen sykdom rammer også kreft pårørende. Mange pårørende føler seg ensomme og overlatt til seg selv. De er ikke den som er syk, men har selvfølgelig egne reaksjoner og følelser. Mange er redde for å ta plass og gi uttrykk for hva de selv trenger av oppfølging i en vanskelig situasjon.

Hvordan ta vare på seg selv og andre

Livsbelastninger som å være pårørende til noen med alvorlig eller langvarig sykdom, kan gå ut over livskvalitet og velvære og gi redusert psykisk helse. Pårørende trenger ivaretakelse for å ha gode liv selv og for å støtte den som er syk.

Når hverdagslivet snur

De fleste av oss kommer til å oppleve plutselige endringer og inngripende overganger i livet. Årets Pårørendekonferanse setter søkelyset på hvordan vi kan finne gode veier videre og på hvordan håpet finnes selv når alt synes håpløst.

Når samfunnet dømmer

Et fellestrekk for mange pårørende er at de, uten grunn, sliter med skam og dårlig samvittighet fordi de opplever å ikke strekke til. Enda vanskeligere er det å være pårørende til noen samfunnet dømmer. Det er viktig å huske at pårørende er noe man blir, det er ikke noe man selv velger.

Sjeldne diagnoser

Når vi er pårørende til noen med en sjelden diagnose kan svært mange, også helsefaglige oppgaver, falle på den pårørende. Mye av tiden går med til å koordinere ulike tjenester, som blir en ekstra belasting når disse tjenestene ikke samarbeider.

Pårørende hele døgnet

Som pårørende er man ikke den som har belastningen med å være syk eller være i en vanskelig livssituasjon, men man har likevel mange egne behov. Mange har en krevende hverdag og kjenner på utmattelse, ensomhet, sorg og mye ansvar.

Barn og søsken som pårørende

Når man blir foreldre, endrer livet seg. Plutselig skal behovene til et annet menneske alltid settes foran egne behov. Det tilfører livet en ny dimensjon, men er også krevende. Når sykdom rammer familien, vil mange foreldre oppleve at barnas behov øker, samtidig reduseres gjerne foreldrenes kapasitet.

Å snakke godt sammen

I krevende livssituasjoner kan det være vanskelig for oss å snakke godt sammen, særlig dersom vi er uenige, er preget av stress eller har sterke og vonde følelser. Vi kan oppleve at vi misforstår eller snakker forbi hverandre.

Å falle utenfor

Å stå i en krevende omsorgsrolle over tid beskrives av de fleste pårørende som så utmattende, at egne behov blir nedprioritert. Mange står i fare for å falle utenfor både arbeidslivet og sosiale aktiviteter. Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?

Kunsten å ta vare på seg selv

Det er utmattende å være sterk over tid. Mange synes det er krevende å prioritere egne behov når noen som står oss nær har det vanskelig. «Det ville være egoistisk å bruke tid på meg selv nå...» Men er dette sant?

Demens

Veien til en demensdiagnose er ofte lang, og for pårørende kan tiden som følger være preget av følelser som sorg og dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Samtidig kan det være viktig for både pasient og pårørende å prøve å være bevisst at livet likevel kan by på samhørighet og gode stunder.

Skam og skyldfølelse

Mange pårørende kan kjenne på skam og skyldfølelse. Der skyld er følelsen av å ha gjort noe feil, er skam følelsen av å være feil. Mange pårørende ønsker at de var mer tålmodige, orket mer, eller hadde bedre oversikt. Noen kan også skamme seg over den de er pårørende til.

Sorg

Sorg er en reaksjon på tap, og det å være pårørende innebærer flere og ulike tap. Hvordan vi møter tap og hvordan vi sørger, varierer fra person til person. Erfaringer fra tidligere kriser sammen med trygge relasjoner, kan styrke oss i møte med fremtidige tap og sorgprosesser.

Psykisk helse

Psykisk helse er et vidt begrep og er noe vi alle har. Den kan være god eller mindre god, og påvirkes av stress. Noen er nærpersoner til mennesker med psykiske vansker eller lidelser. Å være pårørende kan påvirke egen psykisk helse.

Pårørende – på liv og død

I september hvert år arrangerer vi den landsdekkende Pårørendekonferansen. Konferansen er digital og rettet mot både pårørende og fagpersoner. Vi har valgt å bruke tittelen på årets konferanse som tema for september.

Avhengighet

Når noen utvikler en avhengighet, kan det være svært vanskelig for de som lever rundt å forstå og håndtere det som skjer. Avhengighet har stor påvirkning i hverdagsliv og relasjoner. Ofte er det pårørende som merker avhengigheten først.

Helsefremmende faktorer

Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å støtte den som er syk og samtidig ivareta seg selv. Du kan forebygge egen helsesvikt og sikre at du klarer å utføre de omsorgsoppgavene du ønsker å utføre – over tid.

Ta vare på familien

I vanskelige livssituasjoner er det ingen som er viktigere for oss enn våre nærmeste. Ved å være bevisste på hvordan familien som helhet preges ved sykdom, kan dere forebygge ensomhet og splittelse i en situasjon der behovet for samhold er stort.

Barn som pårørende

Barn er avhengige av de voksne omkring seg. Når det skjer noe i familien, påvirkes alle, og barna spesielt. Voksne kan få mindre tid og kapasitet til barna i familien når belastende livshendelser oppstår, samtidig trenger barn som er pårørende oppmerksomhet fra voksne.

Diagnoser – på godt og vondt

For noen familier er det en lettelse å få en diagnose etter lengre tids uro og bekymring. Kanskje utløses rettigheter til støtte og behandling. Andre opplever diagnoser stigmatiserende og som en merkelapp som kleber ved.

«Vanskelige» pårørende

Pårørende må av og til mase eller snakke veldig høyt for å bli hørt. Av og til kalles noen «vanskelige pårørende». Hvordan er det å møte pårørende når situasjonen oppleves konfliktfylt? Og hvordan er det å være pårørende som opplever å være til bry?

Demens

Veien til en demensdiagnose er ofte lang, og for pårørende kan tiden som følger være preget av følelser som sorg og dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Samtidig kan det være viktig for både pasient og pårørende å prøve å være bevisst at livet likevel kan by på samhørighet og gode stunder.

Julekalender for pårørende

Adventstiden og julen kan være en ekstra krevende periode for mange pårørende. Hverdagsrutinene kan bli forstyrret når hjelpetilbudene endrer åpningstidene, og vi kan stille høye krav til oss selv om å få til en fin jul, til tross for trang økonomi og lite overskudd.

Barn som pårørende

Når alvorlig sykdom, rusmiddelavhengighet, fengsling eller andre belastende livshendelser skjer i en familie, kan foreldrenes evne og kapasitet til å gi barna trygghet i hverdagen gå ned, mens barnas behov for tilstedeværende og trygge voksne øker.

Psykisk helse

Psykisk eller somatisk sykdom, avhengighet og funksjonsnedsettelser hos noen vi står nær kan være krevende både følelsesmessig, sosialt og praktisk. Mange pårørende står i fare for å selv bli syke som en konsekvens av disse belastningene.

ADHD

Mennesker med diagnosen ADHD er like forskjellige som mennesker uten, men for mange pårørende kan det være nyttig å vite litt om hva som kjennetegner tilstanden, og om hva som er til støtte for mennesker som har den.

Vold i nære relasjoner

Rusavhengighet og enkelte sykdommer eller tilstander kan medføre økt risiko for å utøve eller bli utsatt for vold. Deres pårørende havner også i en utsatt posisjon. Tette relasjoner gjør det ekstra krevende.

Spillavhengighet

Spillavhengighet handler ikke om hvor mye tid eller penger som blir brukt på spillingen, men defineres av mangel på kontroll. Begrepet brukes både om pengespillavhengighet og overdreven gaming.

Seksuell helse

For mange pårørende vil redusert seksuell helse være et tema som ikke er så lett å ta opp på eget initiativ. Kanskje er utfordringene i hverdagen så mange og tunge at seksualitet og problemer knyttet til seksuell helse ikke engang kommer opp i bevisstheten.